Førstkommende søndag er det dags for dåp for lillemann. Jeg skal ikke skryte på meg at noen av oss er superkristne, men jeg er av den oppfatning at vi voksne skal bestemme for lillemann nå. Og så, når han blir gammel nok, kan han heller velge å melde seg ut av statskirken hvis det føles mer riktig for han. Enklere det enn å måtte gå å døpe seg i en alder av 14, hvis han når den tid kommer ønsker å konfirmere seg i kirken...
Anyway... Er liksom ikke sånn superglad for sånne "formelle" feiringer, spesielt ikke når "jeg" må være i fokus, selvom det her selvfølgelig er Jens som er hovedpersonen. Skal jeg være helt ærlig, gleder jeg meg skikkelig til søndag kveld jeg, når alt er over. Festen skal heldigvis for oss, holdes hos mamma og pappa. I og med at vi blir hele 29 med stort og smått, er vår lille treroms i minste laget for noe som helst... Men, det er mye som skal organiseres og fikses innen den tid likevel. Det skal bakes, selvom jeg har satt bort en del av det til min søster, handles, vaskes, pyntes, fikses- og gjerne fikses litt ekstrating som man strengt tatt ikke trenger... Typisk meg å starte med sånne prosjekter kun noen dager før, når man ellers har mer enn nok å gjøre! Men, jeg har fått det for meg at jeg vil lage et lappeteppe til lillemann, med minner fra dåpen! Det vil si- jeg får ikke laget det før etter dåpen, for jeg har ikke tilgang på symaskin. Men jeg skal handle inn stoff og stofftusjer, måle og klippe, og forberede slik at søndagens gjester kan få skrive inn en hilsen til lillemann fra dåpsdagen. Etter festivitasen, når vi har fått landet litt, er ambisjonen å montere et fint lappeteppe som blir et minne fra dåpssøndagen. Tanken er god, men blir det gjennomført?? Det gjenstår å se!