EAT THIS!!

Jeg har stjålet denne linken fra Anita`s blogg...
Mon om mannfolka vil være like store i kjeften i framtiden??
Store, sterke karer, les og lær HER

Liv og død...

Har funnet ut na at det er atskillig lite som skiller liv og død... Jeg vet det jo EGENTLIG, men na har jeg fatt det midt i trynet, for a si det slik... Beit Cure Hospital er et sykehus som kun driver med hofter og ben- operasjoner. Det vil altsa si at dodsfall ikke skjer. Stort sett... I Cure' s 5 ar historie har tre mennesker dodd pa sykehuset, alle pa operajonsbordet pga hjertefeil. Det var for denne ukens begynnelse... Mandag ettermiddag, da jeg lekte med barna i lekeavdelingen, smalt plutselig doren inn til operasjonssalen opp, og to sykepleiere i full operasjonsmundur kom lopende ut med en seng. Akkurat der og da skjonte jeg ikke helt alvoret, trakk pa skuldrene og lekte videre glad og fornoyd. Tirsdag morgen kjente jeg at stemningen pa avdelingen var "tense" da jeg kom. Og da jeg gikk inn pa Spiritual Centre- kontoret- fikk jeg vite at Beatrice, 3 ar, dode pa operasjonsbordet pa Queens, hovedsykehuset i Blantyre mandag ettermiddag. Under denne rutineoperasjonen pa Cure, stoppet hjertet hennes, og hun ble forsokt reddet pa sykehuset som la ved siden av. Men hun dode altsa... Var skikkelig spesielt a se opptoget av guardians og ansatte som fulgte moren ut til bilen som skulle ta henne til Queens for a hente kroppen til datteren sin... Heftig! Skjonte ikke hvem av disse jentene som var dod, sa jeg spurte Gibson om det var Yvonne som var borte. Det var det ikke... Heldigvis... - Yvonne- en nydelig lita jente pa 4 ar, som jeg har et kanonforhold til... Vel, sa kom jeg pa jobb i dag, tirsdag. Mwawi, en kollega, var med a begravet Beatrice igar, sa jeg spurte henne hvordan det hadde gatt. Joda, det hadde gatt greit nok. Men " Vi har mistet enda et barn!" ... Og det var Yvonne... Jeg skjonte det ikke da jeg ble fortalt det. Men det sank inn etterhvert... At Yvonne som hylte HALLELUJA sa det gjallet over hele avdelingen pa mandag under gudstjenesten og ville sitte pa fanget mitt hele tiden, hun var borte... Yvonne som kalte meg "assungu" og Benedicte om hverandre... For a si det slik- jeg begynte a grine... Jenta var ferdig operert pa formiddagen, var vaken. Men fikk pusteproblemer pa kvelden og dode av det... Ingen som forstar noen ting... Legene aller minst... - Cure har drevet i fem ar, de har hatt fem dodsfall, hvorav to BARN de to siste dagene... Skikkelig trist!!! Hmmm, en gang i tiden vurderte jeg a bli sykepleier... Er glad jeg kom pa andre tanker. Hadde vaert litt kjipt a ha et yrke der jeg ikke hadde talt a miste pasienter fra tid til annen... Ja, ja, livet gar videre...

Transport...

EN ting er jeg umatelig takknemlig for her nede... Og det er den luksusen ved a ha egen bil!! Riktignok kjorer ikke jeg Harry (bilen)- av tre enkle grunner: 1)- at man kjorer pa feil side av veien, 2) - man sitter pa FEIL side av bilen i tillegg, og ikke minst 3) trafikken er helt pa jordet... Easy- peasy- Peter kjorer...;)
Men alle har jo ikke denne muligheten til luksus... Sa de ma benytte seg av minibussene her, som omtrent er eneste muligheten for transport utenom egen bil... Idag matte jeg kjore minibuss....! Og bare for a understreke hvor jaevlig det er - som en brite sa til meg: "Those minibuses are coffins on wheels"!!!!! Og det er faktisk ikke veldig langt unna sannheten... Idag skulle jeg og Mike, en dude som har ansvaret for a lage i stand uteomradet pa sykehuset, reise til Limbe for a handle noe tommer og greier til lekeplassen. Jeg trodde fyren hadde bil, og han trodde det samme om meg... Vel, hvordan loser vi dette?? Jo, vi tar MINIBUSS til Limbe... Herregud!!!! Skrekkhistoriene er mange, og den verste er at de fleste amputasjonene som blir foretatt pa sentralsykehuset i Blantyre er pga bilulykker- les: minibusser!!! At jeg fikk litt noia er bare en underdrivelse... Vel, inn i minibussen, en ratten Toyota Hiace. Vi satt ikke "mer"enn 16 pa vei til Limbe. Det er nemlig om og gjore a trykke inn flest mulig mennesker, for jo flere mennesker, jo mere penger... Rekorden vi har hort er 26 pers i en Hiace!! Vel, jeg overlevde turen bort. Tuslet til trelasten med Mike, bestilte noe greier, tuslet gjennom HELE Limbe tilbake igjen. Ganske spesielt, for der finnes det ikke en musungu (hvit) i mils omkrets! Vel, tilbake igjen satt vi 20 personer i nok en ratten Toyota Hiace. For a si det slik- jeg kom tilbake til Blantyre, og jeg var hoy pa naturlige endorfiner! Jeg overlevde!!!! Som Gibson, en kollega sa; "Det eneste du mangler na for a bli en fullblods malawier er a laere a koke nsima"! Akkurat nsimaen er ikke sa noye, poenget er at jeg ALDRI, ALDRI, ALDRI mer skal kjore offentlig transport i Malawi!!