Mount Mulanje- helgen 31.mai til 1.juni

Mount Mulanje, det höyeste fjellet i sörlige Afrika var jo et ”must” på denne reisen. Så den siste lördagen i mai reiste vi avgårde mot 3002 meter höye Mulanje. ”Vi” var Stig André og Lise, Nederlands- Peter, Henry, dr. Leonard Banza og Peter og meg. Målet var IKKE å nå Sapitwa, den höyeste toppen,men å komme oss vel opp på ”platået” nesten 2000 meter over bakken, UTEN å stöte på slanger eller dette ned... Vel... Rundt klokken 9 var vi framme ved foten av fjellet. Da ventet en dröss med karer som ville väre bärere for oss. Men i og med at vi reiste på tur med noen skikkelige fjellgeiter, var dette allerede fikset: To stk bärere som skulle bäre ALL mat til 7 personer, samt Peters og mitt utstyr( he, he...)... Bortimot 10- 12 kilo på hver... Vel, bilen var parkert, bärerne hadde sekkene på ryggen og vi hadde fjellet i det fjerne... Virkelig... Jeg startet friskt, fölte meg veldig kjekk og grei! Det varte helt til jeg var så dum å spörre bärerne hvor vi skulle hen. For vi skulle laaaaangt og höööööyt opp... Uff... Men, men, det var bare å bite tennene sammen. For vi var jo tross alt på tur med fem fjellgeiter som alle er supertrente. Etter å ha tusket gjennom en liten landsby og gjennom en maisåker var Ström pumpa og allerede tömt en halv liter vann av de totalt 2 literne vi hadde med oss. Flott... Og vi hadde ikke engang STARTET på stigningen... For å gjöre en lang historie kort- vi kom oss opp på fire og en halv time: ca 800 höydemeter opp, og det var bratt altså! Flere steder måtte vi klatre i stiger for å komme oss opp. Og da var det gjerne rett ned på utsiden av stigen. Da er det fint å ha höydeskrekk... Jeg omtrent löp fram til Madzeka- hytta da vi var framme, jeg var så fornöyd!! Ettermiddagen forsvant i matlaging, en ekstratur opp på en topp for tre av gutta( Vi hadde ikke gått nok...;D), soving og nyting av de siste solstrålene. Middagen- ris a la vegetar, ble inntatt på langbord foran peisen. Veldig koselig! Og utover kvelden ble det mye whiskey og röverhistorier foran peisen... Vi jentene merket godt at vi var på ”guttetur”...;) Natten ble tilbringet på gulvet som hadde god klaring mellom plankene. Så vi prövde å sove med närmest stiv kuling rundt örene. Sövnen ble vel ikke akkurat den beste, skal innrömmes... Opp klokken 7- spiste frokost, og var IKKE stöl! Jeg var kanonfornöyd!! Men så skulle vi gå ny tur- TOPPtur... Da kjente jeg at jeg var bra sur i lårene etter dagen för. Det endte med at jeg tilslutt tok en rast ca 100 meter fra toppen, for å spare lårene mine. Jeg skulle jo trossalt gå NED igjen fra dette fjellet litt senere samme dag!! Etter suppelunsj på hytta, tjuvstartet Peter og jeg på nedfarten. Og vi formerlig LÖP ned! Jeg så for meg varm dusj og rene klär i det fjerne. Så nedturen, på tross av et par ”när döden”- opplevelser pga höydeskrekken, tok ikke mer en to og en halv time! Men da var bena döde og Ström sliten. Så kan TRO det var godt å komme tilbake til gjestehuset da... Men- det var en flott opplevelse, og jeg hadde definitivt reist til Mulanje igjen. – Kanskje bare ikke gått akkurat DEN ruten...;)

Mount Mulanje- helgen 31.mai til 1.juni

Mount Mulanje, det höyeste fjellet i sörlige Afrika var jo et ”must” på denne reisen. Så den siste lördagen i mai reiste vi avgårde mot 3002 meter höye Mulanje. ”Vi” var Stig André og Lise, Nederlands- Peter, Henry, dr. Leonard Banza og Peter og meg. Målet var IKKE å nå Sapitwa, den höyeste toppen,men å komme oss vel opp på ”platået” nesten 2000 meter over bakken, UTEN å stöte på slanger eller dette ned... Vel... Rundt klokken 9 var vi framme ved foten av fjellet. Da ventet en dröss med karer som ville väre bärere for oss. Men i og med at vi reiste på tur med noen skikkelige fjellgeiter, var dette allerede fikset: To stk bärere som skulle bäre ALL mat til 7 personer, samt Peters og mitt utstyr( he, he...)... Bortimot 10- 12 kilo på hver... Vel, bilen var parkert, bärerne hadde sekkene på ryggen og vi hadde fjellet i det fjerne... Virkelig... Jeg startet friskt, fölte meg veldig kjekk og grei! Det varte helt til jeg var så dum å spörre bärerne hvor vi skulle hen. For vi skulle laaaaangt og höööööyt opp... Uff... Men, men, det var bare å bite tennene sammen. For vi var jo tross alt på tur med fem fjellgeiter som alle er supertrente. Etter å ha tusket gjennom en liten landsby og gjennom en maisåker var Ström pumpa og allerede tömt en halv liter vann av de totalt 2 literne vi hadde med oss. Flott... Og vi hadde ikke engang STARTET på stigningen... For å gjöre en lang historie kort- vi kom oss opp på fire og en halv time: ca 800 höydemeter opp, og det var bratt altså! Flere steder måtte vi klatre i stiger for å komme oss opp. Og da var det gjerne rett ned på utsiden av stigen. Da er det fint å ha höydeskrekk... Jeg omtrent löp fram til Madzeka- hytta da vi var framme, jeg var så fornöyd!! Ettermiddagen forsvant i matlaging, en ekstratur opp på en topp for tre av gutta( Vi hadde ikke gått nok...;D), soving og nyting av de siste solstrålene. Middagen- ris a la vegetar, ble inntatt på langbord foran peisen. Veldig koselig! Og utover kvelden ble det mye whiskey og röverhistorier foran peisen... Vi jentene merket godt at vi var på ”guttetur”...;) Natten ble tilbringet på gulvet som hadde god klaring mellom plankene. Så vi prövde å sove med närmest stiv kuling rundt örene. Sövnen ble vel ikke akkurat den beste, skal innrömmes... Opp klokken 7- spiste frokost, og var IKKE stöl! Jeg var kanonfornöyd!! Men så skulle vi gå ny tur- TOPPtur... Da kjente jeg at jeg var bra sur i lårene etter dagen för. Det endte med at jeg tilslutt tok en rast ca 100 meter fra toppen, for å spare lårene mine. Jeg skulle jo trossalt gå NED igjen fra dette fjellet litt senere samme dag!! Etter suppelunsj på hytta, tjuvstartet Peter og jeg på nedfarten. Og vi formerlig LÖP ned! Jeg så for meg varm dusj og rene klär i det fjerne. Så nedturen, på tross av et par ”när döden”- opplevelser pga höydeskrekken, tok ikke mer en to og en halv time! Men da var bena döde og Ström sliten. Så kan TRO det var godt å komme tilbake til gjestehuset da... Men- det var en flott opplevelse, og jeg hadde definitivt reist til Mulanje igjen. – Kanskje bare ikke gått akkurat DEN ruten...;)

Påsken 2008

Og så kom påsken igjen da... Skal ærlig innrømme at jeg hadde vel ikke akkurat påskestemning, men det er jo alltid deilig med noen fridager. Planen denne gang var å reise til lake Malawi igjen. Først til Senga bay et par dager, og deretter til Kande beach på hesteridning to nye dager. God plan tenkte vi, men det ble ikke helt slik... Vi fant fort ut at det kanskje var litt voldsomt å reise 60 mil fra Kande på mandag. Så etter en dag i Senga bay bestemte vi oss for å bli i Senga bay, og bare slappe av! Ganske greit det også! Egentlig var det meningen at vi skulle campe på ”Wheelhouse”, en lodge vi hadde blitt tipset om av noen venner. Men vi syntes ikke om stedet og dro til förste og beste sted etter det. – Er veldig glad vi ikke ble på Wheelhouse, for en annen vi kjenner her nede ble frastjålet ALT av verdi der i påsken. Noen ganger lönner det seg og stole på magefölelsen, gitt!!- Vi ”flyttet” inn på lodge’ n ”Cool runnings”. Var ikke strålende fornöyd förste dögnet, men det snudde heldigvis fort... Fantastisk vär, fantastisk mat, billig og hyggelig personale. Hadde late dager på stranden, en egenmekka sightseeing i Senga Bay( det tok jo år og dag... Vi skulle egentlig gå langs stranden, men etter å ha lekt fjellklatrere ute ved en odde, mislykkede sådann, ble det rundtur i landsbyen istedenfor... Ganske festlig å traske rundt blant småhytter med strå på taket med en hale av barn etter seg som hyler ”assungu! J) og en tur til en krokodillefarm. Sistnevnte var skikkelig stas! Denne farmen aler opp krokodiller og hadde p.t. 15 000 krokodiller i alle slags störrelser... De minste var rundt 20 cm, mens sjefen på stedet var bortimot 4 meter!! Var så heldige å få se at de störste krokodillene ble matet. Ekstremt kult å få oppleve!
Uansett... Etter fire late dager ved sjöen, satte vi kursen atter tilbake til Blantyre... -Heldigvis er det ikke så lenge til neste utflukt! 3 uker til, så er det tid for 2 ukers ferie i Sör- Afrika med familie! Gleder meg!!

Safari!!

I helgen har jeg värt på min förste safari her i Afrika! Stas!! Etter en innholdsrik uke som blant annet inkluderte oversvömt hus, ödelagte klär, valg av ny residens for resten av oppholdet her nede og punktert dekk på bilen, var det godt å slenge seg i bilen fredag formiddag. Forventningene var skyhöye, men allerede etter to timer skjönte jeg at helgen ikke ville få den starten jeg önsket. På grunn av skikkelig dårlig tid- vi skulle nemlig rekke en båt- var det null tid til å fikse en skikkelig lunsj. Så hva skjedde sånn ved to- tiden?? Fröken Ström var dritsur... Får ikke jeg mat med jevne mellomrom blir jeg relativt gretten, noe Peter og studentene fikk merke ganske godt...:P Da vi endelig kom fram til Mvuu Camp, fikk jeg kjört i meg en sjokolade og litt potetgull, slik at jeg ihvertfall oppförte meg LITT menneskelig under förste gamedrive... :P

Förste dag var vi så heldige å få se elefanter, haugevis med flodhester, impalaer, Kudu, ”Pumba”- villsvin (tidenes kuleste skapning...!!) og apekatter++ Og ikke nok med det- På kvelden etter at vi hadde lagt oss i chalet`et vårt, hörte vi noen merkelige lyder... Hva var det?? Jo, en FLODHEST som gresset rett utenfor!! Morsomt! Apropos chalet`et ... Dette var et telt, med en form for myggnetting som vegger, og et baderom med en gardin foran som ”dör”. Det vil altså si: vi bodde relativt luftig og lite lydsikkert, med full oversikt over hvor heftig turistmage ALLE på området hadde... Ja, ja, det ble litt latter!!:D

Lördag var det tidlig opp på gamewalking klokken 5.30 på morgenen. Höydepunktet var definitivt krokodillene vi så... Etter frokost var det båtsafari- kjedelig-, og etter lunsj; gamedriving fra 16 til 19.30. Den siste timen var det dönn mörkt. Det som da var så utrolig imponerende var vår kunnskapsrike guide; Han kjörte bil på en fryktelig dårlig vei, mens han samtidig sveipet med en diger lykt for å se etter dyr. Og han så de minste dyr på laaaang avstand. Vi som var med bare ristet på hodet og var nesegrus imponert...

Uansett- vi fikk se krokodiller, elefanter og flodhester som var det jeg håpet på. Så satser jeg på å få se noen löver og slikt når det blir safari i Sör- Afrika i april... - Alt i alt- en bra helg!!

Nkopola Lodge

På tide med en tur til Lake Malawi igjen... Så helgen 8.- 9. Februar bestemte vi oss for å reise på camping sammen med Stig- Andrè og Lise og studentene Heidi og Andrea til Nkopola Lodge ved Mangotchi. Vi kom fram rett för mörkets frembrudd, så vi satte opp telt i en fart för vi satte igang med å sjekke ut stedets fasiliteter; altså dusj og do. Vi jentene satte avgårde, toget inn der dusj og do var, og satte i et unisont hyl! Jeg så nemlig NOE som rörte på seg, så da löp vi ut, halvveis hysteriske. På spörsmål om hva jeg så, så vet jeg ikke annet enn at det rörte på seg- men det holdt! Etter litt tid, hyling og latterkrampe hadde vi sett gekko, edderkopper og edderkoppspinn, og konkludert med at vi overlevde fiiint...;)

Lördag opprant med praktfullt vär. Så etter litt bading, soling og handling av lokal kunst, måtte det ”skje” noe. Så da fant vi et palmetre... Först ”klatret” jeg opp, med god hjelp fra Peter og Stig Andrè, og hentet ned en kokosnött. Denne åpnet vi og ”nöt” innholdet av.- Kokosmelk er virkelig ikke godt! Etter det fikk Peter og Stig Andrè hentet ned noen til, slik at vi fikk spist oss småkvalme på kokos...;)

Ved lunsj dro Peter og jeg tilbake til Blantyre, fordi vi måtte hjem og pakke til den forestående ferien vår på Zanzibar...:)

Uääähh

Snakk om å kaste seg ut i ting uten å tenke etter. Bestilte flybillett til Malawi idag... MALAWI. Bråbestemte meg for å avlyse norsk jul, og reise ned i bushen til min kjäre svenske Peter. Men buhu altså... Dèt kommer til å bli rart... Å ikke våkne opp hjemme hos mams og paps, se på "Tre nötter til Askepott" og knaske snop fra julesokken på julaften... Gå glipp av julefeiring med hele familien, og spesielt mine to, snart tre, små tantebarn... Det kommer til å bli såååå rart. Men gjort er gjort, og spist er spist. Uansett- det blir en opplevelse for livet... Hadde egentlig tenkt å reise först i romjulen. Men pga visse omstendigheter, ble det grönn, varm jul på fröken Ström i år... Jeg gleder meg. Og gruer meg. Og litt alt på en gang... Men spennende og opplevelsesrikt- dèt vil det bli. Om alt går etter planen skal jeg väre i Malawi helt til 6. april 2008. For meg som er så familiekjär kan det bli en prövelse, men helt sikkert veldig sunt. På tide at denne dama blir litt voksen:)