torsdag 16. oktober 2008
På plass...
torsdag 25. september 2008
Flytte, flytte, flytte...
lørdag 20. september 2008
Oppussing...
tirsdag 15. juli 2008
Harriette...
lørdag 5. juli 2008
Värt hjemme...
torsdag 26. juni 2008
Hjemme igjen...
fredag 20. juni 2008
Memories... og snart hjemreise...
Jeg har campet i bushen i Afrika, jeg som ikke engang camper hjemme engang!! Jeg har hatt tidenes hallusinasjoner pga malariamedisin. Såpass ille at de sluttet jeg med i februar. -Etter en natt der Peter så en diger monitor lizzard i taket, og jeg lå på en seng av småfluer som ikke ble borte uansett hvor mye jeg börstet dem vekk- vel, da sluttet vi! Jeg har kjört Harry!! Förste gang riktignok med to SMÅ vinglass i blodet!! Snakk om å väre dronning på veien! – For the record- dette har skjedd verken för eller siden!!!! Vi har hatt to baby- slanger i hagen. Overlevde det også- utrolig nok!! Riktignok med en god dose panikk i kroppen akkurat da vi fant disse! Den förste gangen var heldigvis slangen allerede död. Men den andre gangen måtte Peter og Sean slå den ihjel... Ikke fritt for at jeg har värt forsiktig med hvor jeg har tråkket hen etter disse funnene!! Jeg har overlevd fiiint å bo på Cure Hospitals Guesthouse! Jeg trodde virkelig aldri at jeg skulle takle det, men det har gått overraskende fint! Kan ha en medvirkende årsak at de vi har bodd med har vi kommet veldig godt overens med. Så pt har vi stående invitasjoner til Sigrid i Constanse- Tyskland, til Jill, Sean og lille Zack i Seattle- USA og til Deepti med familie i New York.
I forhold til dagliglivet her nede har mine störste utfordringer värt först og fremst språket og arbeidssky malawere. Når det gjelder språket har det värt en utfordring på sykehuset. De fleste pasientene har aldri gått på skole, og det samme har värt saken med noen foreldre/ guardians også. Og i og med at jeg ikke snakker chichewa annet enn noen av de viktigste frasene, vel, så har kommunikasjonen gått i smil, vink og tegnspråk. Men tiden på sykehuset har stort sett värt fantastisk. Barna er fantastiske, og det er ikke fritt for at jeg gjerne skulle tatt med en bönsj hjem om jeg hadde kunnet! – Det er riktignok Peters store skrekk- at jeg knytter meg så fält til barna. Så det har värt töft flere ganger når de barna som har bodd lenge på sykehuset har reist hjem. Uansett- jeg kommer hjem med erfaringer som jeg er så takknemlig for å ha fått.
Men så var det dette med arbeidssky malawere... Jeg sier bare- ER DET MULIG????????? Det virker som at folk bare legger ned arbeidet så lenge det er en mzungu i närheten!! En av mine kolleger- en av de jeg liker minst mä jeg vel innrömme- han er egentlig in charge of å leke med barna og sette opp opplegget og slikt. Men- etter at jeg kom- han har knapt gjort det skapte grann!! I tillegg er han så frekk at han har bedt meg gjöre ting, når han selv ikke har hatt noe å gjöre. Ok, bare småting, men jeg blir småirritert når en snörrvalp kommer og ber MEG rydde lekerommet, og ber MEG dele ut ballonger når jeg er opptatt med barna mens han selv ikke gjöre NOE! Makan- gjör det själ! – Skal innrömme at jeg har sagt det noen ganger... He, he... Likeså har vi min gode venn Mike på sykehuset. Jeg har bedt han om å ferdigstille og sikre utelekeområdet nesten HVER dag siden februar... Og hver gang har han alltid svart – ”jada, skal gjöre det”. ”Tar det pa tirsdag”, eller andre teite unnskyldninger. Vel, det skjedde aldri. Det skjedde ingenting ellers på sykehuset heller, så nå jobber han ikke der lenger...
Jeg kommer til å savne Alfred, hushjelpen vår veldig. Han var alltid ”ute av syne- ute av sinn”, men jobben han gjorde var synlig... Oppvasken ble alltid tatt, og skittentöyet kom tilbake gullende rent med tellekanter... Men må jo innrömme at jeg gleder meg til å komme hjem til vaskemaskin da. Nå har alt töyet mitt blitt håndvasket i syv måneder,- riktignok ikke vasket av meg, men... I forbindelse med at alle klär er blitt håndvasket har jeg derimot oppdaget at klär MÅ ikke vaskes etter en dags bruk, som jeg gjorde hjemme... Likevel er jeg den som har produsert mest skittentöy likevel...:P Vel, vel, alle monner drar og så videre...
Andre ting jeg vil savne her nede er to timers lunsjpauser hver dag, temperaturen, de vanvittig gjestfrie menneskene og ikke minst våre seks favorittrestauranter her i Blantyre... Vi har spist så mye god mat- til nesten ingen penger!! Dyreste måltidet vi har hatt var to tre- rettere med vin og öl til 300 NOK på den flotteste restauranten her! Skal ikke klage på det... Har nok fått litt luksusvaner her nede, med å kunne gå ut og spise nesten NÅR vi ville... Vel, vel, blir ikke akkurat slik hjemme...
Ting jeg IKKE kommer til å savne er det å ikke kunne gå ute etter mörkets frambrudd. Da risikerer man nemlig å bli slått ned- og det gjelder malawere også. Så etter klokken syv ser man knapt folk ute i det hele tatt. Isåfall er vel det bandittene selv. Jeg kommer heller ikke til å savne stadig ström- og vannavbrudd! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi ikke har hatt vann i dusjen på morgenen( eller på kvelden)... Ganske irriterende, men man overlever faktisk det også! Hver gang strömmen har gått (=OFTE!) har vi bare tent stearinlys og latet som at vi har värt på fjellet...;) Utrolig hva man kan bli vant til...;)
Jeg kommer heller ikke til å savne spörsmålet ALLE stiller RETT etter at de har spurt hvordan du har det: ”Hvilken kirke går du til?” Vi har ikke tall på alle de gangene vi har måtte forklare at vi har ikke den tradisjonen i Norge at vi går i kirken tre ganger i uken slik malwerne gjör her... Og da ser de på oss med store öyne mens de hviner ”HVA?? Går dere ikke i kirken annet enn til jul, påske, bryllup og begravelser...??” Skulle nesten tro vi kom fra det ytre rom... Likevel må jeg jo si at denne dobbeltmoralen er ganske ”festlig”! Alle er liksom så superkristne, men alle ljuger til hverandre og det faktum at i Malawi er det offisielle tallet på HIVsmittede 13 %...!! Vel, jeg synes det sier sitt egentlig...
Uansett- mitt afrikanske eventyr er straks over... Har hatt det fantastisk, men det skal bli ganske godt å komme hjem igjen også... På gjensyn!!
tirsdag 17. juni 2008
Prosjekt Lille Persille
søndag 15. juni 2008
Malawi- Egypt 1- 0!
fredag 13. juni 2008
Mount Mulanje- helgen 31.mai til 1.juni
Mount Mulanje- helgen 31.mai til 1.juni
mandag 2. juni 2008
Malawian Dinner...
Feiring hos ambassadoren og 17. mai
mandag 12. mai 2008
Stroms strutseferd!
fredag 9. mai 2008
Sor- Afrika!!
Vi hadde forst fire fantastiske dager i Cape Town der vi var innom de selvfolgelige turistattraksjonene som Table Mountain, Robben Island og peninsula. Det som var forskjellen denne gang, var at na kunne Peter og jeg leke guider for familiene! ;)
Denne gang leide vi bil, slik at vi fikk sett litt mer av Sor- Afrika enn vi fikk sist. Sa etterhvert satte vi kursen ostover. I Ooudtshoorn red noen av oss pa struts! ;) Og det var LITT av en opplevelse! Det var en salig blanding av panikk og latter a spore hos denne frokna under rittet! Men jeg er glad jeg provde!! Kan anbefales!! Vi var ogsa pa safari pa slutten av oppholdet. Jeg hadde kjempeforventninger, som ikke ble heeelt innfridd... Ma si jeg foretrekker safari i Malawi. Men vi fikk sett lover, geparder, buffalo og neshorn da... Sa da var Strom fornoyd. Det eneste jeg ikke var spesielt fornoyd med varmorgensafari med frost, mus/ rotter pa rommet og oversvommelse i dusjen... Kan jeg noensinne ha LITT flyt??? Tydeligvis ikke... Etter safari var vi pa vinsmaking i Stellenbosch! Stas!! Strom var blid og fornoyd da vi var ferdig! ;)
Vel tilbake i Cape Town ble hele reisefolget innstallert i hver var suite!! - Sa da har vel Strom LITT flyt kanskje likevel da... Ihvertfall innimellom...;)
Sor- Afrika er supert!! Reis!!:D
onsdag 7. mai 2008
fredag 11. april 2008
Hjemreise??
lørdag 29. mars 2008
Have you heard the news today...?
Påsken 2008
Uansett... Etter fire late dager ved sjöen, satte vi kursen atter tilbake til Blantyre... -Heldigvis er det ikke så lenge til neste utflukt! 3 uker til, så er det tid for 2 ukers ferie i Sör- Afrika med familie! Gleder meg!!
"Fest"
mandag 3. mars 2008
Safari!!
I helgen har jeg värt på min förste safari her i Afrika! Stas!! Etter en innholdsrik uke som blant annet inkluderte oversvömt hus, ödelagte klär, valg av ny residens for resten av oppholdet her nede og punktert dekk på bilen, var det godt å slenge seg i bilen fredag formiddag. Forventningene var skyhöye, men allerede etter to timer skjönte jeg at helgen ikke ville få den starten jeg önsket. På grunn av skikkelig dårlig tid- vi skulle nemlig rekke en båt- var det null tid til å fikse en skikkelig lunsj. Så hva skjedde sånn ved to- tiden?? Fröken Ström var dritsur... Får ikke jeg mat med jevne mellomrom blir jeg relativt gretten, noe Peter og studentene fikk merke ganske godt...:P Da vi endelig kom fram til Mvuu Camp, fikk jeg kjört i meg en sjokolade og litt potetgull, slik at jeg ihvertfall oppförte meg LITT menneskelig under förste gamedrive... :P
Förste dag var vi så heldige å få se elefanter, haugevis med flodhester, impalaer, Kudu, ”Pumba”- villsvin (tidenes kuleste skapning...!!) og apekatter++ Og ikke nok med det- På kvelden etter at vi hadde lagt oss i chalet`et vårt, hörte vi noen merkelige lyder... Hva var det?? Jo, en FLODHEST som gresset rett utenfor!! Morsomt! Apropos chalet`et ... Dette var et telt, med en form for myggnetting som vegger, og et baderom med en gardin foran som ”dör”. Det vil altså si: vi bodde relativt luftig og lite lydsikkert, med full oversikt over hvor heftig turistmage ALLE på området hadde... Ja, ja, det ble litt latter!!:D
Lördag var det tidlig opp på gamewalking klokken 5.30 på morgenen. Höydepunktet var definitivt krokodillene vi så... Etter frokost var det båtsafari- kjedelig-, og etter lunsj; gamedriving fra 16 til 19.30. Den siste timen var det dönn mörkt. Det som da var så utrolig imponerende var vår kunnskapsrike guide; Han kjörte bil på en fryktelig dårlig vei, mens han samtidig sveipet med en diger lykt for å se etter dyr. Og han så de minste dyr på laaaang avstand. Vi som var med bare ristet på hodet og var nesegrus imponert...
Uansett- vi fikk se krokodiller, elefanter og flodhester som var det jeg håpet på. Så satser jeg på å få se noen löver og slikt når det blir safari i Sör- Afrika i april... - Alt i alt- en bra helg!!
Zanzibar- 10.- 18. februar
Zanzibar- höye forventninger- som IKKE ble innfridd... Fin lodge, fint vär, nydelig vann. MEN- dårlig service, dyrt og dårlig mat. Men jeg hadde tidenes Valentins dag da, skal jeg innrömme!!-Vi var på en skilpaddefarm på formiddagen. Solte og badet på ettermiddagen. Spiste nygrillet hummer til middag og delte en flaske vin under stjernehimmelen på kvelden... Kunne vel ikke blitt mer romantisk!? Etter en uke på Zanzibar var det likevel godt å komme ”hjem” til Blantyre... Da var vi lei av lokale som ikke skjönte et kvekk engelsk og ROTTER!! Men- det er morsomt å ha värt der da!
Nkopola Lodge
På tide med en tur til Lake Malawi igjen... Så helgen 8.- 9. Februar bestemte vi oss for å reise på camping sammen med Stig- Andrè og Lise og studentene Heidi og Andrea til Nkopola Lodge ved Mangotchi. Vi kom fram rett för mörkets frembrudd, så vi satte opp telt i en fart för vi satte igang med å sjekke ut stedets fasiliteter; altså dusj og do. Vi jentene satte avgårde, toget inn der dusj og do var, og satte i et unisont hyl! Jeg så nemlig NOE som rörte på seg, så da löp vi ut, halvveis hysteriske. På spörsmål om hva jeg så, så vet jeg ikke annet enn at det rörte på seg- men det holdt! Etter litt tid, hyling og latterkrampe hadde vi sett gekko, edderkopper og edderkoppspinn, og konkludert med at vi overlevde fiiint...;)
Lördag opprant med praktfullt vär. Så etter litt bading, soling og handling av lokal kunst, måtte det ”skje” noe. Så da fant vi et palmetre... Först ”klatret” jeg opp, med god hjelp fra Peter og Stig Andrè, og hentet ned en kokosnött. Denne åpnet vi og ”nöt” innholdet av.- Kokosmelk er virkelig ikke godt! Etter det fikk Peter og Stig Andrè hentet ned noen til, slik at vi fikk spist oss småkvalme på kokos...;)
Ved lunsj dro Peter og jeg tilbake til Blantyre, fordi vi måtte hjem og pakke til den forestående ferien vår på Zanzibar...:)
onsdag 6. februar 2008
Liv og død...
tirsdag 29. januar 2008
Transport...
Men alle har jo ikke denne muligheten til luksus... Sa de ma benytte seg av minibussene her, som omtrent er eneste muligheten for transport utenom egen bil... Idag matte jeg kjore minibuss....! Og bare for a understreke hvor jaevlig det er - som en brite sa til meg: "Those minibuses are coffins on wheels"!!!!! Og det er faktisk ikke veldig langt unna sannheten... Idag skulle jeg og Mike, en dude som har ansvaret for a lage i stand uteomradet pa sykehuset, reise til Limbe for a handle noe tommer og greier til lekeplassen. Jeg trodde fyren hadde bil, og han trodde det samme om meg... Vel, hvordan loser vi dette?? Jo, vi tar MINIBUSS til Limbe... Herregud!!!! Skrekkhistoriene er mange, og den verste er at de fleste amputasjonene som blir foretatt pa sentralsykehuset i Blantyre er pga bilulykker- les: minibusser!!! At jeg fikk litt noia er bare en underdrivelse... Vel, inn i minibussen, en ratten Toyota Hiace. Vi satt ikke "mer"enn 16 pa vei til Limbe. Det er nemlig om og gjore a trykke inn flest mulig mennesker, for jo flere mennesker, jo mere penger... Rekorden vi har hort er 26 pers i en Hiace!! Vel, jeg overlevde turen bort. Tuslet til trelasten med Mike, bestilte noe greier, tuslet gjennom HELE Limbe tilbake igjen. Ganske spesielt, for der finnes det ikke en musungu (hvit) i mils omkrets! Vel, tilbake igjen satt vi 20 personer i nok en ratten Toyota Hiace. For a si det slik- jeg kom tilbake til Blantyre, og jeg var hoy pa naturlige endorfiner! Jeg overlevde!!!! Som Gibson, en kollega sa; "Det eneste du mangler na for a bli en fullblods malawier er a laere a koke nsima"! Akkurat nsimaen er ikke sa noye, poenget er at jeg ALDRI, ALDRI, ALDRI mer skal kjore offentlig transport i Malawi!!
søndag 27. januar 2008
torsdag 24. januar 2008
Arkitekt Strom
Flytte?!?, mat og bordskikk...
Hadde superfine dager, fullspekket med opplevelser. Vi har värt en tur til Kapp- det gode håp, til Cape Point, vi har värt på strutsefarm, hilst på seler, sett bavianer og pingviner, värt på Table Mountain, shoppet, vandret langs fantastiske strender med kritthvit sand, og nesten frosset på oss koldbrann ved förste forsök på å stikke tåa i Atlanterhavet... Vannet SER fantastisk innbydende ut med dèt knallblä vannet... Men temperaturer som svinger mellom 11 og 14 grader tiltaler vel ingen andre enn de som er tilhengere av isbading. Skjönte brått at Sydpolen var neste stopp etter Cape Point!:P
Har ellers spist struts( smakte som biff...) og smakt på kudu(antilope) i Sör- Afrika. Ganske bra... - Men det skal sies at jeg ilöpet av mine nå seks uker i utlendighet har smakt på eller spist flere ting "jeg ikke liker" enn jeg har gjort i hele livet mitt hittil! Jeg har IKKE värt så töff at jeg har smakt ngombi( RÅ flue!!!! De med vinger, vet dere...:P), slik Peter har. Men jeg har jaggu spist mye annet!! Mais, nsima(maisgröt), paps( mer maisgreier), lök, fritert lök, yoghurt, tomater (de små er faktisk helt OK), paprika, gåselever, fisk, fisk, fisk, hamburger, calamari... OK, for NORMALE mennesker er dette helt "vanlige" ingredienser i det daglige. Men ikke for Ström! Dette er ting jeg har blånektet å smake på og ihvertfall ikke spise!! Men utrolig hvor godt jeg har av å komme ned hit, og faktisk få innprentet i hodet at
man kaster ikke mat!! "Tenk på de fattige barna i Afrika- truslene" vi alle har hört gjennom oppveksten når vi ikke spiste opp maten vår- den ringler i örene hver eneste dag, til hvert måltid. - En av de förste dagene her i Blantyre kastet jeg, slik jeg alltid gjör hjemme, skalken på brödet. Dagen etter kom hushjelpen vår, Annie, og sa:" Madam, du må ikke kaste skalkene. Det er jo mat!!" UPS!!! – Jammen bra jeg bor sammen med en matglad mann! Da slipper jeg litt lettere unna den dårlige samvittigheten da han, stort sett, spiser opp restene mine...;)
Forresten- jeg trodde at et opphold i Afrika skulle bidra til at jeg skulle ligne bittelitt på de allerede nevnte fattige- barna- i- Afrika når jeg kommer hjem, altså noen kilo lettere... Det begynte ganske bra... Men herlighet- ting endrer seg fort! Slik som matvanene er her nede, med varm lunsj, gode middager, et par restaurantbesök i uken ( kan faktisk väre billigere å spise ute enn å lage middag hjemme...) så kommer jeg til å rulle ut av flyet når jeg kommer hjem om noen måneder! ;)
Må forresten nevne at her er det HELT normalt å gi fra seg en saftig rap etter at måltidet er ferdig fortärt... Alt fra eldre kvinner til folk höyt på strå, raper som noen bryggesjauere når magen er mett!! Men èn ting kan taes med knusende ro... Denne neandertalerskikken er ikke spesielt aktuelt å adoptere for fröken Ström...
Bon apetit!
tirsdag 15. januar 2008
Solen tar ikke noe saerlig idag, skjonner du...!
Cape Town er helt fantastisk! NESTEN som a komme hjem, bare at det er mye varmere og billigere her... Har det kanon, og vil strengt tatt ikke reise tilbake til Malawi imorgen... Men ferien er slutt og Halleluja- sykehuset kaller! ;) Har lekt superturister. Har fatt med oss severdighetsloypen som alle turister bor/ skal igjennom. Eneste viktige vi ikke har fatt med oss er Robben Island, som faktisk var fullbooket en stund framover!! Men, men, skal definitivt tilbake hit en gang til i lopet av livet, sa far ta det da...
torsdag 10. januar 2008
Bonn, parasitter og Cape town...
Ellers vet jeg na hvorfor klaerne vare ma strykes etter vask... - Nemlig for a drepe noen parasitter som graver seg inn i kroppen og blir til larver... De har vi stiftet bekjentskap med na...:|
Er for oyeblikket i Cape town- Sor- Afrika, blir til onsdag!! Her er godt og varmt og sooool ( i Malawi regner det endel...) !!! See you!!
mandag 7. januar 2008
Himmel & Helvete
Lördag 22. Desember var avreisedagen. Vi skulle reise rundt 12 var planen, men det ble ikke helt slik vi hadde tenkt. Peter matet Harry ( bilen) med kjöleväske istedenfor olje för vi skulle dra. Skikkelig krise! Så da ble det hastebesök på et verksted for filter- og oljeskift för vi kunne reise avgårde. Jeg synes det hele var ganske festlig, dèt syntes ikke Peter...;)
Etter en noe strabasiös reise, gjennom floder og kjöring på hysterisk dårlige veier, kom vi endelig fram til Cape Maclear ved Malawisjöen. Lodgen vi bodde på, lå helt nede ved stranden, så vi var bra fornöyde! Vi fölte et öyeblikk at vi hadde komme fram til paradis... Det varte helt til vi opplevde fluehelvetet. – Det å spise var en heldagsjobb alene, på grunn av de tusenmillionene med fluer som virret rundt oss hele tiden. Det så ut som om vi hadde spasmer der vi satt og veivet med armene og slo om oss kontinuerlig. Ble ikke bedre da vi, på julaften skulle ut på heldagsbåttur inkludert lunsj... Vi satte oss i båten, Peter beveget seg framover – og der var det en sky, gitt! Av fluer! Som tydeligvis storkoste seg på den fisken VI skulle spise etterpå! Ble litt småkvalm og sa til Peter at: ”Jeg skal hvertfall ikke spise den fisken der!” Men- jeg gjorde utrolig nok det- og det smakte helt ok... Om det var alle flueeggene som satte en spiss på smaken vet vel bare kokken sjöl...;) Snorklet i Malawisjöen blant akvariefisk og så flodhester, mens dere der hjemme forberedte til julefest... Ganske rart- og veldig vemodig...
Apropos Malawisjöen- her nytter det ikke å väre fisefin altså... For i Malawisjöen gjöres ALT! Seriöst! Vi så folk ( eller opplevde selv) som hadde full kroppsvask, pusset tenner, vasket opp, vasket klär, hentet vann til husholdningen..., vel- det meste!!! I tillegg bor det Bilhartzia i vannet- en snasen liten parasitt som fint kan finne på å bosette seg inni kroppen og legge egg... Uääääh!!! Jeg teller dager til jeg kan ta en test og begynne tablettkur- bare synd det er 3 måneder til! :)
1.juledag satte vi kursen videre mot Nkhotakota. – Det var på tide å pröve ut vårt nyinnkjöpte campingutstyr. – Bare så det er sagt- jeg er ingen campingfantast! Hadde noen fortalt meg at jeg skulle campe uti bushen i Afrika for noen måneder siden, så hadde jeg ledd rått! Men samtidig, jeg hadde jo aldri i mine villeste fantasier trodd at jeg skulle tilbringe flere måneder her nede i utgangspunktet, hadde ledd rått av det også...;)
Uansett- vi campet, hvilket var overraskende koselig faktisk! Men akkurat selve stedet var bånn i bötta, så etter to netter dro vi videre... Da hadde jeg greid å bli kanonsolbrent, blitt ”overfalt” av tiggere på den lokale matsjappa, sett en DIGER lizard rett utenfor teltet uten å få panikkanfall og overlevd å dusje og gå på do i tidenes mest skitne fellesdusj/ do. HA- noen som påstår at jeg er pysete?? ;)
Pengebeholdningen var i ferd med å ta slutt... Så da ble det plutselig en ekstra sving på 15 mil for å ta ut cash et sted som likte våre norske bankkort... Afrika er herlig,dere! Men Mzuzu var et fint sted det! Fikk sett mer av Malawi enn hva som var planen , så det var helt greit!
Etter en natt på Mzuzu lodge, reiste vi videre til Nkata Bay. Valgte campingsted helt på lykke og fromme, og kom til nok et kanonsted- Mayoka Village. Skikkelig backpacker- sted beliggende nede ved sjöen, med god mat og höy partyfaktor. Vi tok LITT av en kveld ( eller- jeg gjorde...:P), men ellers tok vi det stille og rolig... Tuslet ned til ”sentrum” av Nkata bay en dag også. Spiste på en lokal restaurant, to varme lunsjer med drikke for den nette sum av 25 kroner totalt... Der fikk jeg også se noe så eksotisk som en afrikaner med ”Posten”- T- shirt og en annen med ”Heia Norge”- T- shirt. Festlig! Etter tre netter i telt var vi lei... Jeg önsket meg dessuten sårt en ordentlig seng for nyttårskvelden, hvilket ikke var mulig på Mayoka.
Vi hadde plottet ut Chinteche Inn for nyttår, håpet heftig på et ledig rom. Men dèt fantes selvsagt ikke... Så det ble camping denne natten også, hvilket var greit altså! Men det var andre ting som ikke var like greit! – For å gjöre en lang historie skikkelig kort: Vi fikk ikke lov til å spise middag i restauranten på nyttår! Vi var to av 50 som IKKE var velkommen til middag!
Fordi vi ikke hadde BESTILT! Faderrullan- hadde vi fått beskjed om dette da vi sjekket inn, så hadde det värt greit! Arrrgh!! Kan tro jeg fyrte meg opp og ble forbannet!! Stakkars Peter- jeg var en FURIE!! Uansett- vi satt alene på en strandbar og spiste et måltid under middels, servert i to take away- bokser, som vi spiste med hendene. Happy nyttårsmiddag! ;) Men resten av kvelden ble bra... Vi satt på stranden ved et bål og så lyn som flerret over himmelen i det fjerne og talte båter som var ute på fiske. Veldig koselig... Men det var fort ferdig! Fem minutter over tolv var det tyst overalt! Baren var stengt og alle hadde gått og lagt seg... Ja, ja, godt nyttår! ;)
1.nyttårsdag reiste vi videre mot Lilongwe- denne natten SKULLE vi sove i en seng!! Tenkte å ta en shortcut gjennom Nkhotakota Nationalpark, som vi tenkte gikk litt fortere... Vel, vi kjörte avgårde. Etter 10 minutter kom vi til et skilt: ”In memory of... som ble spist av löver”... Vi flirte litt av det, tok bilde og dro videre... Ganske eplekjekke... Like fullt så eplekjekke var vi ikke en halvtime senere! Da hadde vi kjört oss fast i tidenes störste gjörmehull! Da gikk tankene brått til alle elefantene som kanskje var i området, og til lövene som kanskje var sultne på litt menneskekjött. Helnoia!! Men Peter fikk tilslutt loset oss ut av helvetet. Akkurat da övet jeg meg skikkelig mye med å lovprise höyere makter( Begynner å jobbe på Halleluja- sykehuset den 7. Januar)!!
Uansett, etter en omvei- vi ville kjöre på ORDENTLIG vei da vi var vel ute av Nasjonalparken- kom vi omsider fram til Lilongwe. Trötte og slitne etter en strabasiös dag... Vi spiste bare middag, deretter la vi oss rett og slett. Etter en god natts sövn, satte vi så snuten tilbake mot Blantyre. Home, sweet home!:)