På plass...

... sånn helt på ordentlig!! Min gamle leilighet er overlevert ny eier, internett er endelig på plass( til mannens store glede) og jeg sitter her og titter ut på kaoset... Men, jammen meg begynner det å se levelig ut her! Får snekker til uken som skal gjöre siste innspurt. Så jeg håper, håper, håper at alt er ferdig til neste helg(Minus gjesterommet da...) , slik at vi endelig kan tömme resten av kartongene som står stablet rundt omkring!! Men, fram til da får jeg bare holde ut kaoset...:P

Flytte, flytte, flytte...

... er jammen godt man ikke gjör ofte...!! Er det mulig så mye drit man greier å spare på...? Jeg er nesten i sjokk! Jeg mener- man bor på 35 kvadrat. Skulle tro det holdt å fylle Harriette med to- tre lass, og så ferdig!?!! Men neeeei da... Har flyttet nesten alt smått inn i den nye leiligheten nå. Over laaaang tid. Har hatt som regel at vi ikke får gå opp i leiligheten( 4. etasje!!) uten å ta med noe. Og for å si det slik- 6 uker med oppussing ( og laaaangt ifra ferdig... Men har hyret inn snekker nå da! :D), har gjort sitt til at vi nå har to stk soverom fullstappa med klär og stäsj!! My God!! Og enda har jeg pälma, pälma, pälma... Ja, ja... Gruer meg allerede til å flytte igjen jeg...;)

Oppussing...

... er bare IKKE gøy i lengden...:P Etter snart halvannen måned med totalt kaos i to leiligheter, begynner jeg mildt sagt å bli dritt lei... Men- nå- i løpet av 10 dager, så MÅ vi være inne i den nye leiligheten, enten vi vil eller ikke! Egentlig ganske deilig å bare skulle ha en leilighet å forholde seg til... Men samtidig blir det litt vemodig. Jeg forlater min "perfekte" lille ett- roms og flytter inn i en kaotisk treroms der p.t. ikke et eneste rom er ferdig!! Vel, vel, den som venter på noe godt osv! Mye kan skje på en uke! :D

Harriette...

Idag har vi fått ny bil!!! Eller fått og fått, fru Blom... Bilfinansiering er en god ting når lysten til å kjöpe ny bil er tilstede...:) Har kjöpt en fin, blå, stooor bil( Kia Sportage) som vi allerede har döpt Harriette... Lillebroren i Malawi heter jo Harry, så...:) - Gjett om denne frökna blir dronningen på veien nå!

Värt hjemme...

... en dröy uke, og vi har allerede greid å kjöpe oss ny, större leilighet og ny bil... Ja, ja...;)

Hjemme igjen...

...Og hva GJÖR jeg her egentlig??? Det er så rart å väre hjemme igjen! Selvfölgelig var det supert å se familie igjen. Men det kjennes virkelig merkelig å väre tilbake i Norge... Det kjennes knapt som om at jeg har värt borte i det hele tatt! Det sekundet jeg stod på norsk jord så slo tanken meg Har jeg virkelig värt i Malawi? Ja, ja... Det tar vel litt tid å bli vant til det norske livet igjen... Men nå er jeg her ihvertfall... Vet ikke helt om jeg liker det ennå, men... ;)

Memories... og snart hjemreise...

Da närmer tiden seg for avreise med stormskritt. Vi reiser hjem allerede förstkommende tirsdag, litt tidligere enn planlagt. Men nå får vi i det minste litt tid til å "lande" litt för den norske hverdagen starter igjen... -Med et LITT annet tempo enn vi er vant med fra her nede...:) Nesten syv måneder nede i Afrikaland er faktisk over snart! Og hvilken opplevelse det har värt!! Jeg har lärt mye om en annen kultur, og har også lärt veldig mye om meg selv. Men som jeg har nevnt for noen för...: Hadde noen kommet til meg for et år siden og sagt at jeg skulle bosette meg i Afrika for en periode- da hadde jeg gapskrattet HÖYT!! Vel, jeg traff min prins, tok sjansen og flyttet ned til denne prinsen som jeg egentlig ikke kjente... Ganske sprött- om jeg skal få si det selv. Vel kan jeg väre impulsiv noen ganger, men dette har definitivt tatt kaka!! Er ingen hemmelighet at det har värt mange gode stunder, men også noen tunge. Da vi omtrent vasset i vann oppe i huset vi bodde i i januar og februar var tanken på å reise hjem ikke så veldig langt unna... Men- da Peter spurte om jeg kunne bli lenger, så bestemte jeg meg for det. Mamma fikk vel tidenes sjokk, og Elin protesterte höylytt per sms ;), men hva man ikke gjör for kjärligheten...;)
Jeg har campet i bushen i Afrika, jeg som ikke engang camper hjemme engang!! Jeg har hatt tidenes hallusinasjoner pga malariamedisin. Såpass ille at de sluttet jeg med i februar. -Etter en natt der Peter så en diger monitor lizzard i taket, og jeg lå på en seng av småfluer som ikke ble borte uansett hvor mye jeg börstet dem vekk- vel, da sluttet vi! Jeg har kjört Harry!! Förste gang riktignok med to SMÅ vinglass i blodet!! Snakk om å väre dronning på veien! – For the record- dette har skjedd verken för eller siden!!!! Vi har hatt to baby- slanger i hagen. Overlevde det også- utrolig nok!! Riktignok med en god dose panikk i kroppen akkurat da vi fant disse! Den förste gangen var heldigvis slangen allerede död. Men den andre gangen måtte Peter og Sean slå den ihjel... Ikke fritt for at jeg har värt forsiktig med hvor jeg har tråkket hen etter disse funnene!! Jeg har overlevd fiiint å bo på Cure Hospitals Guesthouse! Jeg trodde virkelig aldri at jeg skulle takle det, men det har gått overraskende fint! Kan ha en medvirkende årsak at de vi har bodd med har vi kommet veldig godt overens med. Så pt har vi stående invitasjoner til Sigrid i Constanse- Tyskland, til Jill, Sean og lille Zack i Seattle- USA og til Deepti med familie i New York.
I forhold til dagliglivet her nede har mine störste utfordringer värt först og fremst språket og arbeidssky malawere. Når det gjelder språket har det värt en utfordring på sykehuset. De fleste pasientene har aldri gått på skole, og det samme har värt saken med noen foreldre/ guardians også. Og i og med at jeg ikke snakker chichewa annet enn noen av de viktigste frasene, vel, så har kommunikasjonen gått i smil, vink og tegnspråk. Men tiden på sykehuset har stort sett värt fantastisk. Barna er fantastiske, og det er ikke fritt for at jeg gjerne skulle tatt med en bönsj hjem om jeg hadde kunnet! – Det er riktignok Peters store skrekk- at jeg knytter meg så fält til barna. Så det har värt töft flere ganger når de barna som har bodd lenge på sykehuset har reist hjem. Uansett- jeg kommer hjem med erfaringer som jeg er så takknemlig for å ha fått.
Men så var det dette med arbeidssky malawere... Jeg sier bare- ER DET MULIG????????? Det virker som at folk bare legger ned arbeidet så lenge det er en mzungu i närheten!! En av mine kolleger- en av de jeg liker minst mä jeg vel innrömme- han er egentlig in charge of å leke med barna og sette opp opplegget og slikt. Men- etter at jeg kom- han har knapt gjort det skapte grann!! I tillegg er han så frekk at han har bedt meg gjöre ting, når han selv ikke har hatt noe å gjöre. Ok, bare småting, men jeg blir småirritert når en snörrvalp kommer og ber MEG rydde lekerommet, og ber MEG dele ut ballonger når jeg er opptatt med barna mens han selv ikke gjöre NOE! Makan- gjör det själ! – Skal innrömme at jeg har sagt det noen ganger... He, he... Likeså har vi min gode venn Mike på sykehuset. Jeg har bedt han om å ferdigstille og sikre utelekeområdet nesten HVER dag siden februar... Og hver gang har han alltid svart – ”jada, skal gjöre det”. ”Tar det pa tirsdag”, eller andre teite unnskyldninger. Vel, det skjedde aldri. Det skjedde ingenting ellers på sykehuset heller, så nå jobber han ikke der lenger...

Jeg kommer til å savne Alfred, hushjelpen vår veldig. Han var alltid ”ute av syne- ute av sinn”, men jobben han gjorde var synlig... Oppvasken ble alltid tatt, og skittentöyet kom tilbake gullende rent med tellekanter... Men må jo innrömme at jeg gleder meg til å komme hjem til vaskemaskin da. Nå har alt töyet mitt blitt håndvasket i syv måneder,- riktignok ikke vasket av meg, men... I forbindelse med at alle klär er blitt håndvasket har jeg derimot oppdaget at klär MÅ ikke vaskes etter en dags bruk, som jeg gjorde hjemme... Likevel er jeg den som har produsert mest skittentöy likevel...:P Vel, vel, alle monner drar og så videre...
Andre ting jeg vil savne her nede er to timers lunsjpauser hver dag, temperaturen, de vanvittig gjestfrie menneskene og ikke minst våre seks favorittrestauranter her i Blantyre... Vi har spist så mye god mat- til nesten ingen penger!! Dyreste måltidet vi har hatt var to tre- rettere med vin og öl til 300 NOK på den flotteste restauranten her! Skal ikke klage på det... Har nok fått litt luksusvaner her nede, med å kunne gå ut og spise nesten NÅR vi ville... Vel, vel, blir ikke akkurat slik hjemme...
Ting jeg IKKE kommer til å savne er det å ikke kunne gå ute etter mörkets frambrudd. Da risikerer man nemlig å bli slått ned- og det gjelder malawere også. Så etter klokken syv ser man knapt folk ute i det hele tatt. Isåfall er vel det bandittene selv. Jeg kommer heller ikke til å savne stadig ström- og vannavbrudd! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi ikke har hatt vann i dusjen på morgenen( eller på kvelden)... Ganske irriterende, men man overlever faktisk det også! Hver gang strömmen har gått (=OFTE!) har vi bare tent stearinlys og latet som at vi har värt på fjellet...;) Utrolig hva man kan bli vant til...;)
Jeg kommer heller ikke til å savne spörsmålet ALLE stiller RETT etter at de har spurt hvordan du har det: ”Hvilken kirke går du til?” Vi har ikke tall på alle de gangene vi har måtte forklare at vi har ikke den tradisjonen i Norge at vi går i kirken tre ganger i uken slik malwerne gjör her... Og da ser de på oss med store öyne mens de hviner ”HVA?? Går dere ikke i kirken annet enn til jul, påske, bryllup og begravelser...??” Skulle nesten tro vi kom fra det ytre rom... Likevel må jeg jo si at denne dobbeltmoralen er ganske ”festlig”! Alle er liksom så superkristne, men alle ljuger til hverandre og det faktum at i Malawi er det offisielle tallet på HIVsmittede 13 %...!! Vel, jeg synes det sier sitt egentlig...
Uansett- mitt afrikanske eventyr er straks over... Har hatt det fantastisk, men det skal bli ganske godt å komme hjem igjen også... På gjensyn!!

Prosjekt Lille Persille

Noen uker för jeg reiste ned til Malawi för jul sökte jeg på et "legat" kalt Lille Persille. Dette er et prosjekt som hvert år deler ut 3000 kroner til et godt formål. Så jeg måtte jo slenge inn en söknad der jeg fortalte at jeg skulle flytte ned hit for en periode. Og at pengene, hvis jeg skulle väre så heldig å få dem, skulle gå til ballonger, såpebobler og annet som kan glede barn på sykehus og barnehjem her nede. Fikk mail idag om at jeg har blitt tildelt disse pengene!!! Så nå blir det major shopping og utdeling på ihvertfall barneavdelingene på Cure og Queens hospital!! - Vi får se om jeg får tid til å reise rundt til andre steder også... Men 3000 NOK!! - Det blir rundt 80 000 kwacha det!! Å... Jeg gleder meg til å leke Julenisse!! Takk til Hilde og Lille Persille for stötten!!

Malawi- Egypt 1- 0!

Fredag fant vi ut at det skulle spilles VM- kvalik på Kamuzu Stadium mellom Malawi og Egypt på lördag formiddag. Og dèt måtte vi jo få med oss! Så noen venner av oss fikset billetter... - Til de schväääre og höye tribunene- som- sikkert- kommer- til- å- dette- ned- bare- noen- blåser- hardt- på- dem... Ja, ja... Håpet er lysegrönt, så vi HADDE tenkt til å bruke de billettene. Men da vi kom fram til supermarkedet rett ved siden av stadioen og så 1) Hvor mye malawerne hamstret sprit til kampen(eh... LITT annerledes enn på Ullevål, kanskje...?) og 2) Hvor dritings de var allerde en time för kampen skulle begynne. Vel, vi tok en sjefsavgjörelse og kjöpte nye billetter til 10 ganger den prisen de förste billettene kostet( De dyre kostet ca. 70 NOK:D). Fikk fiiine plasser med full oversikt over hele banen. Etter diverse photoshoots med laget og halve Malawi´s överste middelklasse ute på banen, ble kampen til slutt blåst igang. Kjempeunderholdende kamp, og stemningen var på topp! Jeg trodde Klanen var ganske heftige supportere, men i forhold til "Malawi Flames" er de ingenting...;) -Det aller, aller beste med hele kampen var at Malawi scoret mål to minutter för slutt. Og slo faktisk Egypt- de afrikanske mesterne for 2008! Stas! -Da eksploderte stadion i ekstase, kunne våre venner fortelle...:P Jeg hadde selvfölgelig gnålt meg til at vi skulle gå bittelitt för slutt for å rekke å komme ut med bilen. Så vi fikk IKKE med oss goal`en, men moro var det likevel!!

Mount Mulanje- helgen 31.mai til 1.juni

Mount Mulanje, det höyeste fjellet i sörlige Afrika var jo et ”must” på denne reisen. Så den siste lördagen i mai reiste vi avgårde mot 3002 meter höye Mulanje. ”Vi” var Stig André og Lise, Nederlands- Peter, Henry, dr. Leonard Banza og Peter og meg. Målet var IKKE å nå Sapitwa, den höyeste toppen,men å komme oss vel opp på ”platået” nesten 2000 meter over bakken, UTEN å stöte på slanger eller dette ned... Vel... Rundt klokken 9 var vi framme ved foten av fjellet. Da ventet en dröss med karer som ville väre bärere for oss. Men i og med at vi reiste på tur med noen skikkelige fjellgeiter, var dette allerede fikset: To stk bärere som skulle bäre ALL mat til 7 personer, samt Peters og mitt utstyr( he, he...)... Bortimot 10- 12 kilo på hver... Vel, bilen var parkert, bärerne hadde sekkene på ryggen og vi hadde fjellet i det fjerne... Virkelig... Jeg startet friskt, fölte meg veldig kjekk og grei! Det varte helt til jeg var så dum å spörre bärerne hvor vi skulle hen. For vi skulle laaaaangt og höööööyt opp... Uff... Men, men, det var bare å bite tennene sammen. For vi var jo tross alt på tur med fem fjellgeiter som alle er supertrente. Etter å ha tusket gjennom en liten landsby og gjennom en maisåker var Ström pumpa og allerede tömt en halv liter vann av de totalt 2 literne vi hadde med oss. Flott... Og vi hadde ikke engang STARTET på stigningen... For å gjöre en lang historie kort- vi kom oss opp på fire og en halv time: ca 800 höydemeter opp, og det var bratt altså! Flere steder måtte vi klatre i stiger for å komme oss opp. Og da var det gjerne rett ned på utsiden av stigen. Da er det fint å ha höydeskrekk... Jeg omtrent löp fram til Madzeka- hytta da vi var framme, jeg var så fornöyd!! Ettermiddagen forsvant i matlaging, en ekstratur opp på en topp for tre av gutta( Vi hadde ikke gått nok...;D), soving og nyting av de siste solstrålene. Middagen- ris a la vegetar, ble inntatt på langbord foran peisen. Veldig koselig! Og utover kvelden ble det mye whiskey og röverhistorier foran peisen... Vi jentene merket godt at vi var på ”guttetur”...;) Natten ble tilbringet på gulvet som hadde god klaring mellom plankene. Så vi prövde å sove med närmest stiv kuling rundt örene. Sövnen ble vel ikke akkurat den beste, skal innrömmes... Opp klokken 7- spiste frokost, og var IKKE stöl! Jeg var kanonfornöyd!! Men så skulle vi gå ny tur- TOPPtur... Da kjente jeg at jeg var bra sur i lårene etter dagen för. Det endte med at jeg tilslutt tok en rast ca 100 meter fra toppen, for å spare lårene mine. Jeg skulle jo trossalt gå NED igjen fra dette fjellet litt senere samme dag!! Etter suppelunsj på hytta, tjuvstartet Peter og jeg på nedfarten. Og vi formerlig LÖP ned! Jeg så for meg varm dusj og rene klär i det fjerne. Så nedturen, på tross av et par ”när döden”- opplevelser pga höydeskrekken, tok ikke mer en to og en halv time! Men da var bena döde og Ström sliten. Så kan TRO det var godt å komme tilbake til gjestehuset da... Men- det var en flott opplevelse, og jeg hadde definitivt reist til Mulanje igjen. – Kanskje bare ikke gått akkurat DEN ruten...;)

Mount Mulanje- helgen 31.mai til 1.juni

Mount Mulanje, det höyeste fjellet i sörlige Afrika var jo et ”must” på denne reisen. Så den siste lördagen i mai reiste vi avgårde mot 3002 meter höye Mulanje. ”Vi” var Stig André og Lise, Nederlands- Peter, Henry, dr. Leonard Banza og Peter og meg. Målet var IKKE å nå Sapitwa, den höyeste toppen,men å komme oss vel opp på ”platået” nesten 2000 meter over bakken, UTEN å stöte på slanger eller dette ned... Vel... Rundt klokken 9 var vi framme ved foten av fjellet. Da ventet en dröss med karer som ville väre bärere for oss. Men i og med at vi reiste på tur med noen skikkelige fjellgeiter, var dette allerede fikset: To stk bärere som skulle bäre ALL mat til 7 personer, samt Peters og mitt utstyr( he, he...)... Bortimot 10- 12 kilo på hver... Vel, bilen var parkert, bärerne hadde sekkene på ryggen og vi hadde fjellet i det fjerne... Virkelig... Jeg startet friskt, fölte meg veldig kjekk og grei! Det varte helt til jeg var så dum å spörre bärerne hvor vi skulle hen. For vi skulle laaaaangt og höööööyt opp... Uff... Men, men, det var bare å bite tennene sammen. For vi var jo tross alt på tur med fem fjellgeiter som alle er supertrente. Etter å ha tusket gjennom en liten landsby og gjennom en maisåker var Ström pumpa og allerede tömt en halv liter vann av de totalt 2 literne vi hadde med oss. Flott... Og vi hadde ikke engang STARTET på stigningen... For å gjöre en lang historie kort- vi kom oss opp på fire og en halv time: ca 800 höydemeter opp, og det var bratt altså! Flere steder måtte vi klatre i stiger for å komme oss opp. Og da var det gjerne rett ned på utsiden av stigen. Da er det fint å ha höydeskrekk... Jeg omtrent löp fram til Madzeka- hytta da vi var framme, jeg var så fornöyd!! Ettermiddagen forsvant i matlaging, en ekstratur opp på en topp for tre av gutta( Vi hadde ikke gått nok...;D), soving og nyting av de siste solstrålene. Middagen- ris a la vegetar, ble inntatt på langbord foran peisen. Veldig koselig! Og utover kvelden ble det mye whiskey og röverhistorier foran peisen... Vi jentene merket godt at vi var på ”guttetur”...;) Natten ble tilbringet på gulvet som hadde god klaring mellom plankene. Så vi prövde å sove med närmest stiv kuling rundt örene. Sövnen ble vel ikke akkurat den beste, skal innrömmes... Opp klokken 7- spiste frokost, og var IKKE stöl! Jeg var kanonfornöyd!! Men så skulle vi gå ny tur- TOPPtur... Da kjente jeg at jeg var bra sur i lårene etter dagen för. Det endte med at jeg tilslutt tok en rast ca 100 meter fra toppen, for å spare lårene mine. Jeg skulle jo trossalt gå NED igjen fra dette fjellet litt senere samme dag!! Etter suppelunsj på hytta, tjuvstartet Peter og jeg på nedfarten. Og vi formerlig LÖP ned! Jeg så for meg varm dusj og rene klär i det fjerne. Så nedturen, på tross av et par ”när döden”- opplevelser pga höydeskrekken, tok ikke mer en to og en halv time! Men da var bena döde og Ström sliten. Så kan TRO det var godt å komme tilbake til gjestehuset da... Men- det var en flott opplevelse, og jeg hadde definitivt reist til Mulanje igjen. – Kanskje bare ikke gått akkurat DEN ruten...;)

Malawian Dinner...

Her for litt siden ble vi invitert på middag til Alex- en kollega av Peter. Jeg hadde allerede regnet med at vi ville bli servert nsima, hvilket forsåvidt er greit. - Det smaker som potetmos på pose omtrent... Ihvertfall... Vi kom opp til Alex med familie. Etterhvert, da maten var ferdig, satte vi oss til bords. Menyen var som fölger: Nsima, ris, nötte- og grönnsaksblanding, kylling- og- rosinen i pölsa for Ström- helstekt chambo til gjestene...! Jippi... Chambo er fisk... – Ström er ikke veldig glad i fisk... Og spesielt ikke HEL fisk!!!!! Vel... Jeg prövde meg med at jeg bare kunne ta en halv chambo, men det ville ikke vertskapet höre på, gitt! Så der satt jeg da... Med en hel fisk på tallerkenen som stirret på meg med inntörka öyne... Seriöst- hadde dette skjedd hjemme- jeg hadde nektet PLENT å spise. Men her turte jeg ikke gjöre annet enn å forsyne meg... - Nsima, fisk (med masse bein, hue og innmat som måtte renses... Fyyyyyy sören altså!), ris og grönnsaker... Som ble spist med hendene... Og det "verste" av alt- jeg synes det var godt!! Skal innrömme at jeg knota fält med å spise ris med hendene, men det gikk overraskende bra OG smakte som sagt godt! ... Peter var dypt imponert... ;) Var ganske imponert selv også...;)

Feiring hos ambassadoren og 17. mai

Rett etter at vi kom hjem fra Sör- Afrika hadde både Peter og jeg fått post. Spennende!! Inni konvolutten lå en invitasjon med segl og det hele. – Det viste seg at ambassadören inviterte til 'reception' i ambassadörboligen fredag 16.mai. Ganske kult! Jeg har aldri värt på noe slikt för, så jeg gav Peter klar beskjed om at dette måtte vi väre med på. Ikke nok med det... Noen dager senere fikk vi ny invitasjon som gjaldt for 17. Mai. Ärlig talt- feiring må til selv om man befinner seg langt nede i ushen- bushen- land!:) Så fredag ettermiddag var vi vel innstallert hos Roger i Lilongwe, vi hadde trukket i finstasen og trykket i oss et glass vin hver för vi reiste avgårde. Trodde ärlig talt at dette var en liten mottakelse for nordmennene i Malawi, men der tok jeg skammelig feil... Ambassadörresidensens hage var fylt med mellom 3 og 400 mennesker som minglet rundt med vinglass i den ene hånden og kanapeer med norsk laks i den andre. Her var det alt fra en malawisk minister til omtrent samtlige ambassademennesker fra alle ambassadene i Lilongwe, samt andre nordiske tilstede. Ikke nok med det- i hagen var det også et 20 mann stort malawisk ompa- orkester, samt malawisk fjernsyn som filmet fra happeningen. Ganske festlig faktisk!! Etter et par- tre timer med mingling dro vi på nachspiel för vi tilslutt endte ute på et utested. ... Og det ble sent... Det vi på en måte hadde glemt var at neste morgen var det flaggheising klokken 10... Vi var vel alle noe slunkne da vi vaknet neste morgen. Men solen skinte og barnetog lokket i det fjerne, så vi kom oss tidsnok avgårde til at Roger fikk fikset flaggheisingen hos ambassadören. Deretter gikk vi i barnetog til en annen residens et lite stykke unna. Vi fikk noen rare blikk fra folk som var i närheten. Her var en gjeng med voksne assungu'er(hvite) og noen barn som sperret trafikken mens vi veivet med norske flagg og hylte ' hurra'... Men vi var fornöyde vi! Denne dagen var kun nordmennene samlet- og så Peter da... Hyggelig å möte den norske kolonien som holder til i Lilongwe. Det aller beste derimot med denne dagen var den heilnorske 17.mailunsjen!! – Laks, eggeröre, spekemat, potetsalat( ja- jeg SPISTE faktisk det! :P), jordbär og VAFLER!! Nydelig! ;) Alt i alt en bra feiring!

Stroms strutseferd!

Frokna pa strutseferd! Det skal sies at jeg fikk en ganske grei jentestruts! Gutta i reisefolget matte sette seg pa en spinnvill guttestruts- og det gikk ENDA mer unna!! Moro var det ihvertfall!

Sor- Afrika!!

Da var vi vel tilbake i Malawi igjen etter nok et fantastisk opphold i Sor- Afrika... Denne gang var det for to uker med den svensk- norske alliansen pa besok. Mamma og pappa kom nedover, og moren og broren til Peter.
Vi hadde forst fire fantastiske dager i Cape Town der vi var innom de selvfolgelige turistattraksjonene som Table Mountain, Robben Island og peninsula. Det som var forskjellen denne gang, var at na kunne Peter og jeg leke guider for familiene! ;)
Denne gang leide vi bil, slik at vi fikk sett litt mer av Sor- Afrika enn vi fikk sist. Sa etterhvert satte vi kursen ostover. I Ooudtshoorn red noen av oss pa struts! ;) Og det var LITT av en opplevelse! Det var en salig blanding av panikk og latter a spore hos denne frokna under rittet! Men jeg er glad jeg provde!! Kan anbefales!! Vi var ogsa pa safari pa slutten av oppholdet. Jeg hadde kjempeforventninger, som ikke ble heeelt innfridd... Ma si jeg foretrekker safari i Malawi. Men vi fikk sett lover, geparder, buffalo og neshorn da... Sa da var Strom fornoyd. Det eneste jeg ikke var spesielt fornoyd med varmorgensafari med frost, mus/ rotter pa rommet og oversvommelse i dusjen... Kan jeg noensinne ha LITT flyt??? Tydeligvis ikke... Etter safari var vi pa vinsmaking i Stellenbosch! Stas!! Strom var blid og fornoyd da vi var ferdig! ;)
Vel tilbake i Cape Town ble hele reisefolget innstallert i hver var suite!! - Sa da har vel Strom LITT flyt kanskje likevel da... Ihvertfall innimellom...;)
Sor- Afrika er supert!! Reis!!:D

Da var vi vel tilbake i Malawi igjen etter nok et fantastisk opphold i Sor- Afrika... Denne gang var det for to uker med den svensk- norske alliansen pa besok. Mamma og pappa kom nedover, og moren og broren til Peter.

Vi hadde forst fire fantastiske dager i Cape Town der vi var innom de selvfolgelige turistattraksjonene som Table Mountain, Robben Island og peninsula. Det som var forskjellen denne gang, var at na kunne Peter og jeg leke guider for familiene! ;)

Denne gang leide vi bil, slik at vi fikk sett litt mer av Sor- Afrika enn vi fikk sist. Sa etterhvert satte vi kursen ostover. I Ooudtshoorn red noen av oss pa struts! ;) Og det var LITT av en opplevelse! Det var en salig blanding av panikk og latter a spore hos denne frokna under rittet! Men jeg er glad jeg provde!! Kan anbefales!! Vi var ogsa pa safari pa slutten av oppholdet. Jeg hadde kjempeforventninger, som ikke ble heeelt innfridd... Ma si jeg foretrekker safari i Malawi. Men vi fikk sett lover, geparder, buffalo og neshorn da... Sa da var Strom fornoyd. Det eneste jeg ikke var spesielt fornoyd med varmorgensafari med frost, mus/ rotter pa rommet og oversvommelse i dusjen... Kan jeg noensinne ha LITT flyt??? Tydeligvis ikke... Etter safari var vi pa vinsmaking i Stellenbosch! Stas!! Strom var blid og fornoyd da vi var ferdig! ;)

Vel tilbake i Cape Town ble hele reisefolget innstallert i hv

Hjemreise??

Nei, ikke helt enda… Tenk, om jeg skulle opprettholdt min originale reiserute, så hadde jeg värt hjemme nå!! Må innrömme at jeg er glad for at jeg skal bli her en god stund lenger... Er liksom ikke helt klar for å reise hjem helt enda! Det er så mye mer jeg vil oppleve för jeg reiser hjem igjen til A4- livet hjemme i Norge( - eller kanskje Sverige!?:P)... Jeg antar at "pipen hadde hatt en annen lyd" om jeg ikke skulle få besök av mamma og pappa, vel og merke! Spörs om jeg hadde värt like töff i trynet da!! Uansett, tiden flyr avgårde fortere enn jeg egentlig liker. Er over halvveis i oppholdet mitt, og tiden fram til hjemreise er fullspekket med planer. Höres ut som om jeg ikke vil hjem i det hele tatt... Men det vil jeg altså- når tiden kommer! Savner MYE der hjemme... Blant annet tantebarna... Vet så inderlig vel at jeg går glipp av så mye når det gjelder dem... Herlighet- den mellomste på 8, 5 måneder har fått et par tannebisser!! Jeg tror liksom at tiden står litt stille hjemme mens jeg er ute og reiser, men slik er det jo ikke... Uansett- er hjemme igjen om dröye tre måneder... Gleder meg til å se alle da!! J

Have you heard the news today...?

Pressen i Malawi er jo ganske så “forsiktige” og tar virkelig hensyn til eventuelle pårørende ved mord og slikt... Eller kanskje ikke! … Leste The Nation her om dagen- en av de to største avisene her i landet. Da leste jeg et stykke om to kvinner som var blitt drept oppe i Lilongwe i påsken. Den ene ble funnet på åstedet, mens den andre hadde vært forsvunnet noen dager. Dette siste liket ble funnet i en elv i slutten av påsken. Og hva tror dere det er bilde av i denne artikkelen?? Joda- et ”flott”, stort fargebilde av denne kvinnekroppen. Jeg er for freedom of speech og slikt altså, men vil helst slippe å se nærbilder av ting som normalt sett ikke hører hjemme i en avis!! VG og Dagbladet er jo som bibler å regne i forhold!!

Påsken 2008

Og så kom påsken igjen da... Skal ærlig innrømme at jeg hadde vel ikke akkurat påskestemning, men det er jo alltid deilig med noen fridager. Planen denne gang var å reise til lake Malawi igjen. Først til Senga bay et par dager, og deretter til Kande beach på hesteridning to nye dager. God plan tenkte vi, men det ble ikke helt slik... Vi fant fort ut at det kanskje var litt voldsomt å reise 60 mil fra Kande på mandag. Så etter en dag i Senga bay bestemte vi oss for å bli i Senga bay, og bare slappe av! Ganske greit det også! Egentlig var det meningen at vi skulle campe på ”Wheelhouse”, en lodge vi hadde blitt tipset om av noen venner. Men vi syntes ikke om stedet og dro til förste og beste sted etter det. – Er veldig glad vi ikke ble på Wheelhouse, for en annen vi kjenner her nede ble frastjålet ALT av verdi der i påsken. Noen ganger lönner det seg og stole på magefölelsen, gitt!!- Vi ”flyttet” inn på lodge’ n ”Cool runnings”. Var ikke strålende fornöyd förste dögnet, men det snudde heldigvis fort... Fantastisk vär, fantastisk mat, billig og hyggelig personale. Hadde late dager på stranden, en egenmekka sightseeing i Senga Bay( det tok jo år og dag... Vi skulle egentlig gå langs stranden, men etter å ha lekt fjellklatrere ute ved en odde, mislykkede sådann, ble det rundtur i landsbyen istedenfor... Ganske festlig å traske rundt blant småhytter med strå på taket med en hale av barn etter seg som hyler ”assungu! J) og en tur til en krokodillefarm. Sistnevnte var skikkelig stas! Denne farmen aler opp krokodiller og hadde p.t. 15 000 krokodiller i alle slags störrelser... De minste var rundt 20 cm, mens sjefen på stedet var bortimot 4 meter!! Var så heldige å få se at de störste krokodillene ble matet. Ekstremt kult å få oppleve!
Uansett... Etter fire late dager ved sjöen, satte vi kursen atter tilbake til Blantyre... -Heldigvis er det ikke så lenge til neste utflukt! 3 uker til, så er det tid for 2 ukers ferie i Sör- Afrika med familie! Gleder meg!!

"Fest"

Ble invitert på fest på sykehuset en fredag rett för påske... Det var ganske så interessant... Innimellom får nemlig de ansatte lov til å samles i arbeidstiden for å väre litt sosiale, og nå var det altså min tur til å se hvordan sykepleierne på sykehuset vet å feste... Det startet med at alle sykepleierne satt på rad og rekke og bare ventet. Etter litt venting kom en av de ansvarlige og fortalte hva som skulle skje. Jo, först skulle vi danse litt, så spise litt og deretter var det tid for ”worship”. Litt av et syn var det- 30 sykepleiere OG meg som stod rett opp og ned foran hver vår stol og vugget fra side til side, altså danset, til skikkelig Jesus- musikk. Etter et kvarters ”jalla”-dansing var det tid for å spise, trodde jeg. Neida, da var det 20 minutters forklaring og takksigelse for den maten og den drikken vi skulle spise. Og som om ikke det var nok, da denne forklaringen var ferdig kom det noen til, så da begynte man på nytt igjen med å forklare... Festlig. Tid for mat og drikke! Da det var ferdig var det ”worship”. Först sang, og deretter TUNGETALE!!! Seriöst, jeg holdt på å svime av! Jeg måtte virkelig konse for å ikke begynne å le. Jeg mener... Jeg har aldri opplevd det för, og jeg ante virkelig ikke at dette skulle komme! Uansett, jeg greide å holde masken, og etter en liten stund var det tid for mer dans- ORDENTLIG dans denne gang... Alt i alt en fantastisk morsom opplevelse! Synd jeg ikke fikk tatt noen bilder...:P

Safari!!

I helgen har jeg värt på min förste safari her i Afrika! Stas!! Etter en innholdsrik uke som blant annet inkluderte oversvömt hus, ödelagte klär, valg av ny residens for resten av oppholdet her nede og punktert dekk på bilen, var det godt å slenge seg i bilen fredag formiddag. Forventningene var skyhöye, men allerede etter to timer skjönte jeg at helgen ikke ville få den starten jeg önsket. På grunn av skikkelig dårlig tid- vi skulle nemlig rekke en båt- var det null tid til å fikse en skikkelig lunsj. Så hva skjedde sånn ved to- tiden?? Fröken Ström var dritsur... Får ikke jeg mat med jevne mellomrom blir jeg relativt gretten, noe Peter og studentene fikk merke ganske godt...:P Da vi endelig kom fram til Mvuu Camp, fikk jeg kjört i meg en sjokolade og litt potetgull, slik at jeg ihvertfall oppförte meg LITT menneskelig under förste gamedrive... :P

Förste dag var vi så heldige å få se elefanter, haugevis med flodhester, impalaer, Kudu, ”Pumba”- villsvin (tidenes kuleste skapning...!!) og apekatter++ Og ikke nok med det- På kvelden etter at vi hadde lagt oss i chalet`et vårt, hörte vi noen merkelige lyder... Hva var det?? Jo, en FLODHEST som gresset rett utenfor!! Morsomt! Apropos chalet`et ... Dette var et telt, med en form for myggnetting som vegger, og et baderom med en gardin foran som ”dör”. Det vil altså si: vi bodde relativt luftig og lite lydsikkert, med full oversikt over hvor heftig turistmage ALLE på området hadde... Ja, ja, det ble litt latter!!:D

Lördag var det tidlig opp på gamewalking klokken 5.30 på morgenen. Höydepunktet var definitivt krokodillene vi så... Etter frokost var det båtsafari- kjedelig-, og etter lunsj; gamedriving fra 16 til 19.30. Den siste timen var det dönn mörkt. Det som da var så utrolig imponerende var vår kunnskapsrike guide; Han kjörte bil på en fryktelig dårlig vei, mens han samtidig sveipet med en diger lykt for å se etter dyr. Og han så de minste dyr på laaaang avstand. Vi som var med bare ristet på hodet og var nesegrus imponert...

Uansett- vi fikk se krokodiller, elefanter og flodhester som var det jeg håpet på. Så satser jeg på å få se noen löver og slikt når det blir safari i Sör- Afrika i april... - Alt i alt- en bra helg!!

Zanzibar- 10.- 18. februar

Zanzibar- höye forventninger- som IKKE ble innfridd... Fin lodge, fint vär, nydelig vann. MEN- dårlig service, dyrt og dårlig mat. Men jeg hadde tidenes Valentins dag da, skal jeg innrömme!!-Vi var på en skilpaddefarm på formiddagen. Solte og badet på ettermiddagen. Spiste nygrillet hummer til middag og delte en flaske vin under stjernehimmelen på kvelden... Kunne vel ikke blitt mer romantisk!? Etter en uke på Zanzibar var det likevel godt å komme ”hjem” til Blantyre... Da var vi lei av lokale som ikke skjönte et kvekk engelsk og ROTTER!! Men- det er morsomt å ha värt der da!

Nkopola Lodge

På tide med en tur til Lake Malawi igjen... Så helgen 8.- 9. Februar bestemte vi oss for å reise på camping sammen med Stig- Andrè og Lise og studentene Heidi og Andrea til Nkopola Lodge ved Mangotchi. Vi kom fram rett för mörkets frembrudd, så vi satte opp telt i en fart för vi satte igang med å sjekke ut stedets fasiliteter; altså dusj og do. Vi jentene satte avgårde, toget inn der dusj og do var, og satte i et unisont hyl! Jeg så nemlig NOE som rörte på seg, så da löp vi ut, halvveis hysteriske. På spörsmål om hva jeg så, så vet jeg ikke annet enn at det rörte på seg- men det holdt! Etter litt tid, hyling og latterkrampe hadde vi sett gekko, edderkopper og edderkoppspinn, og konkludert med at vi overlevde fiiint...;)

Lördag opprant med praktfullt vär. Så etter litt bading, soling og handling av lokal kunst, måtte det ”skje” noe. Så da fant vi et palmetre... Först ”klatret” jeg opp, med god hjelp fra Peter og Stig Andrè, og hentet ned en kokosnött. Denne åpnet vi og ”nöt” innholdet av.- Kokosmelk er virkelig ikke godt! Etter det fikk Peter og Stig Andrè hentet ned noen til, slik at vi fikk spist oss småkvalme på kokos...;)

Ved lunsj dro Peter og jeg tilbake til Blantyre, fordi vi måtte hjem og pakke til den forestående ferien vår på Zanzibar...:)

Liv og død...

Har funnet ut na at det er atskillig lite som skiller liv og død... Jeg vet det jo EGENTLIG, men na har jeg fatt det midt i trynet, for a si det slik... Beit Cure Hospital er et sykehus som kun driver med hofter og ben- operasjoner. Det vil altsa si at dodsfall ikke skjer. Stort sett... I Cure' s 5 ar historie har tre mennesker dodd pa sykehuset, alle pa operajonsbordet pga hjertefeil. Det var for denne ukens begynnelse... Mandag ettermiddag, da jeg lekte med barna i lekeavdelingen, smalt plutselig doren inn til operasjonssalen opp, og to sykepleiere i full operasjonsmundur kom lopende ut med en seng. Akkurat der og da skjonte jeg ikke helt alvoret, trakk pa skuldrene og lekte videre glad og fornoyd. Tirsdag morgen kjente jeg at stemningen pa avdelingen var "tense" da jeg kom. Og da jeg gikk inn pa Spiritual Centre- kontoret- fikk jeg vite at Beatrice, 3 ar, dode pa operasjonsbordet pa Queens, hovedsykehuset i Blantyre mandag ettermiddag. Under denne rutineoperasjonen pa Cure, stoppet hjertet hennes, og hun ble forsokt reddet pa sykehuset som la ved siden av. Men hun dode altsa... Var skikkelig spesielt a se opptoget av guardians og ansatte som fulgte moren ut til bilen som skulle ta henne til Queens for a hente kroppen til datteren sin... Heftig! Skjonte ikke hvem av disse jentene som var dod, sa jeg spurte Gibson om det var Yvonne som var borte. Det var det ikke... Heldigvis... - Yvonne- en nydelig lita jente pa 4 ar, som jeg har et kanonforhold til... Vel, sa kom jeg pa jobb i dag, tirsdag. Mwawi, en kollega, var med a begravet Beatrice igar, sa jeg spurte henne hvordan det hadde gatt. Joda, det hadde gatt greit nok. Men " Vi har mistet enda et barn!" ... Og det var Yvonne... Jeg skjonte det ikke da jeg ble fortalt det. Men det sank inn etterhvert... At Yvonne som hylte HALLELUJA sa det gjallet over hele avdelingen pa mandag under gudstjenesten og ville sitte pa fanget mitt hele tiden, hun var borte... Yvonne som kalte meg "assungu" og Benedicte om hverandre... For a si det slik- jeg begynte a grine... Jenta var ferdig operert pa formiddagen, var vaken. Men fikk pusteproblemer pa kvelden og dode av det... Ingen som forstar noen ting... Legene aller minst... - Cure har drevet i fem ar, de har hatt fem dodsfall, hvorav to BARN de to siste dagene... Skikkelig trist!!! Hmmm, en gang i tiden vurderte jeg a bli sykepleier... Er glad jeg kom pa andre tanker. Hadde vaert litt kjipt a ha et yrke der jeg ikke hadde talt a miste pasienter fra tid til annen... Ja, ja, livet gar videre...

Transport...

EN ting er jeg umatelig takknemlig for her nede... Og det er den luksusen ved a ha egen bil!! Riktignok kjorer ikke jeg Harry (bilen)- av tre enkle grunner: 1)- at man kjorer pa feil side av veien, 2) - man sitter pa FEIL side av bilen i tillegg, og ikke minst 3) trafikken er helt pa jordet... Easy- peasy- Peter kjorer...;)
Men alle har jo ikke denne muligheten til luksus... Sa de ma benytte seg av minibussene her, som omtrent er eneste muligheten for transport utenom egen bil... Idag matte jeg kjore minibuss....! Og bare for a understreke hvor jaevlig det er - som en brite sa til meg: "Those minibuses are coffins on wheels"!!!!! Og det er faktisk ikke veldig langt unna sannheten... Idag skulle jeg og Mike, en dude som har ansvaret for a lage i stand uteomradet pa sykehuset, reise til Limbe for a handle noe tommer og greier til lekeplassen. Jeg trodde fyren hadde bil, og han trodde det samme om meg... Vel, hvordan loser vi dette?? Jo, vi tar MINIBUSS til Limbe... Herregud!!!! Skrekkhistoriene er mange, og den verste er at de fleste amputasjonene som blir foretatt pa sentralsykehuset i Blantyre er pga bilulykker- les: minibusser!!! At jeg fikk litt noia er bare en underdrivelse... Vel, inn i minibussen, en ratten Toyota Hiace. Vi satt ikke "mer"enn 16 pa vei til Limbe. Det er nemlig om og gjore a trykke inn flest mulig mennesker, for jo flere mennesker, jo mere penger... Rekorden vi har hort er 26 pers i en Hiace!! Vel, jeg overlevde turen bort. Tuslet til trelasten med Mike, bestilte noe greier, tuslet gjennom HELE Limbe tilbake igjen. Ganske spesielt, for der finnes det ikke en musungu (hvit) i mils omkrets! Vel, tilbake igjen satt vi 20 personer i nok en ratten Toyota Hiace. For a si det slik- jeg kom tilbake til Blantyre, og jeg var hoy pa naturlige endorfiner! Jeg overlevde!!!! Som Gibson, en kollega sa; "Det eneste du mangler na for a bli en fullblods malawier er a laere a koke nsima"! Akkurat nsimaen er ikke sa noye, poenget er at jeg ALDRI, ALDRI, ALDRI mer skal kjore offentlig transport i Malawi!!

Bilder fra jul og nytt ar

Kolla in hunken i solhatten...




















Gjormen vi satte oss fast i... da vi akkurat hadde sett skiltet...

Bilder

Bilder fra Cape Town!!!



















Meg og min kjaere!!!

Arkitekt Strom

För helgen skjedde det noe som jeg synes er litt stas. Direktören på sykehuset passet meg opp etter lunsj på fredag, og ba om et lite möte med meg. Jeg tenkte "javel, ok... Hva har jeg gjort galt nå?" Men- jeg hadde ikke gjort noe galt fant jeg ut... Direktören ytret derimot et önske om at jeg skulle komme med tanker og ideer for hvordan utvikle utelekeområdet for barneavdelingen! Likeså- om jeg hadde noen tanker og ideer for den nye sykehusflöyen som skal bygges ilöpet av året? O`fryd!! Jeg synes jo det var et kanonoppdrag fra selveste sjefen. Så jeg gikk igang med hjertens lyst. Tegnet og forklarte på noen ark som jeg leverte til mr. Palmer på ettermiddagen. Status: Möte på mandag om videre utarbeidelse av uteområdet. Og skissen over lekerommet i den nye sykehusflöyen skal overleveres arkitekten... Ganske morsomt! Så gjenstår det å se om forslagene mine blir tatt til fölge da! Uansett- kult å bli spurt til råds! Kanskje jeg skal vurdere karriereskifte?? Fra förskolelärer til å bli "lekeplassarkitekt"?? ;)

Flytte?!?, mat og bordskikk...

Tror jeg skal flytte til Sör- Afrika jeg! Synes det var en ganske OK by egentlig!! Varmt, men ikke FOR varmt, masse serverdigheter, mulighet til å betale med kort overalt( - noe som overhodet ikke går an i Malawi...:P) billig mat og god vin... Og ganske greie priser på leiligheter- enn så lenge. Peter og jeg funderte på om vi ikke skulle kjöpe et lite krypinn i sentrum av Cape Town...?! - En leilighet med to soverom, to bad, to garasjeplasser, tilgang til basseng, trimrom og takterrasse. - Til den nette sum av 1, 35 millioner ZAR ( ligger litt under den norske kronen)... Hm, ganske fristende. Men jeg får vel ha som mitt förste mål og få en litt större leilighet hjemme i Oslo först kanskje...;)
Hadde superfine dager, fullspekket med opplevelser. Vi har värt en tur til Kapp- det gode håp, til Cape Point, vi har värt på strutsefarm, hilst på seler, sett bavianer og pingviner, värt på Table Mountain, shoppet, vandret langs fantastiske strender med kritthvit sand, og nesten frosset på oss koldbrann ved förste forsök på å stikke tåa i Atlanterhavet... Vannet SER fantastisk innbydende ut med dèt knallblä vannet... Men temperaturer som svinger mellom 11 og 14 grader tiltaler vel ingen andre enn de som er tilhengere av isbading. Skjönte brått at Sydpolen var neste stopp etter Cape Point!:P
Har ellers spist struts( smakte som biff...) og smakt på kudu(antilope) i Sör- Afrika. Ganske bra... - Men det skal sies at jeg ilöpet av mine nå seks uker i utlendighet har smakt på eller spist flere ting "jeg ikke liker" enn jeg har gjort i hele livet mitt hittil! Jeg har IKKE värt så töff at jeg har smakt ngombi( RÅ flue!!!! De med vinger, vet dere...:P), slik Peter har. Men jeg har jaggu spist mye annet!! Mais, nsima(maisgröt), paps( mer maisgreier), lök, fritert lök, yoghurt, tomater (de små er faktisk helt OK), paprika, gåselever, fisk, fisk, fisk, hamburger, calamari... OK, for NORMALE mennesker er dette helt "vanlige" ingredienser i det daglige. Men ikke for Ström! Dette er ting jeg har blånektet å smake på og ihvertfall ikke spise!! Men utrolig hvor godt jeg har av å komme ned hit, og faktisk få innprentet i hodet at
man kaster ikke mat!! "Tenk på de fattige barna i Afrika- truslene" vi alle har hört gjennom oppveksten når vi ikke spiste opp maten vår- den ringler i örene hver eneste dag, til hvert måltid. - En av de förste dagene her i Blantyre kastet jeg, slik jeg alltid gjör hjemme, skalken på brödet. Dagen etter kom hushjelpen vår, Annie, og sa:" Madam, du må ikke kaste skalkene. Det er jo mat!!" UPS!!! – Jammen bra jeg bor sammen med en matglad mann! Da slipper jeg litt lettere unna den dårlige samvittigheten da han, stort sett, spiser opp restene mine...;)
Forresten- jeg trodde at et opphold i Afrika skulle bidra til at jeg skulle ligne bittelitt på de allerede nevnte fattige- barna- i- Afrika når jeg kommer hjem, altså noen kilo lettere... Det begynte ganske bra... Men herlighet- ting endrer seg fort! Slik som matvanene er her nede, med varm lunsj, gode middager, et par restaurantbesök i uken ( kan faktisk väre billigere å spise ute enn å lage middag hjemme...) så kommer jeg til å rulle ut av flyet når jeg kommer hjem om noen måneder! ;)
Må forresten nevne at her er det HELT normalt å gi fra seg en saftig rap etter at måltidet er ferdig fortärt... Alt fra eldre kvinner til folk höyt på strå, raper som noen bryggesjauere når magen er mett!! Men èn ting kan taes med knusende ro... Denne neandertalerskikken er ikke spesielt aktuelt å adoptere for fröken Ström...
Bon apetit!

Solen tar ikke noe saerlig idag, skjonner du...!

Andre dagen i Cape Town, det var fantastisk vaer, skyfri himmel, vi satt pa taket pa en sightseeingbuss og sa kom denne kommentaren fra Peter... Eh, en ting kan jeg si... Solen tok den... Kraftig!! Sa ut som en hummer da jeg kom tilbake pa hotellet! Lekkert!! ;)
Cape Town er helt fantastisk! NESTEN som a komme hjem, bare at det er mye varmere og billigere her... Har det kanon, og vil strengt tatt ikke reise tilbake til Malawi imorgen... Men ferien er slutt og Halleluja- sykehuset kaller! ;) Har lekt superturister. Har fatt med oss severdighetsloypen som alle turister bor/ skal igjennom. Eneste viktige vi ikke har fatt med oss er Robben Island, som faktisk var fullbooket en stund framover!! Men, men, skal definitivt tilbake hit en gang til i lopet av livet, sa far ta det da...

Bonn, parasitter og Cape town...

Ja, ja... Har jobbet tre dager pa Cure Hospital na- og jeg har allerede rukket a bli bedt for... Var litt smaklein igar, hvilket passet rimelig darlig da jeg var den eneste tilstede pa barneavdelingen, samt at vi skulle reise idag. Da jeg sa at jeg var i litt darlig form, spurte pastoren om han skulle be for meg. Og hva svarer man , da egentlig...??? Man ma jo si ja! Sa da var det halleluja, lord, ta vare pa Benedicte og sa videre... Det var en opplevelse...;)
Ellers vet jeg na hvorfor klaerne vare ma strykes etter vask... - Nemlig for a drepe noen parasitter som graver seg inn i kroppen og blir til larver... De har vi stiftet bekjentskap med na...:|
Er for oyeblikket i Cape town- Sor- Afrika, blir til onsdag!! Her er godt og varmt og sooool ( i Malawi regner det endel...) !!! See you!!

Himmel & Helvete

Da var juleferien over... Og hvilken opplevelse det har värt!!

Lördag 22. Desember var avreisedagen. Vi skulle reise rundt 12 var planen, men det ble ikke helt slik vi hadde tenkt. Peter matet Harry ( bilen) med kjöleväske istedenfor olje för vi skulle dra. Skikkelig krise! Så da ble det hastebesök på et verksted for filter- og oljeskift för vi kunne reise avgårde. Jeg synes det hele var ganske festlig, dèt syntes ikke Peter...;)

Etter en noe strabasiös reise, gjennom floder og kjöring på hysterisk dårlige veier, kom vi endelig fram til Cape Maclear ved Malawisjöen. Lodgen vi bodde på, lå helt nede ved stranden, så vi var bra fornöyde! Vi fölte et öyeblikk at vi hadde komme fram til paradis... Det varte helt til vi opplevde fluehelvetet. – Det å spise var en heldagsjobb alene, på grunn av de tusenmillionene med fluer som virret rundt oss hele tiden. Det så ut som om vi hadde spasmer der vi satt og veivet med armene og slo om oss kontinuerlig. Ble ikke bedre da vi, på julaften skulle ut på heldagsbåttur inkludert lunsj... Vi satte oss i båten, Peter beveget seg framover – og der var det en sky, gitt! Av fluer! Som tydeligvis storkoste seg på den fisken VI skulle spise etterpå! Ble litt småkvalm og sa til Peter at: ”Jeg skal hvertfall ikke spise den fisken der!” Men- jeg gjorde utrolig nok det- og det smakte helt ok... Om det var alle flueeggene som satte en spiss på smaken vet vel bare kokken sjöl...;) Snorklet i Malawisjöen blant akvariefisk og så flodhester, mens dere der hjemme forberedte til julefest... Ganske rart- og veldig vemodig...

Apropos Malawisjöen- her nytter det ikke å väre fisefin altså... For i Malawisjöen gjöres ALT! Seriöst! Vi så folk ( eller opplevde selv) som hadde full kroppsvask, pusset tenner, vasket opp, vasket klär, hentet vann til husholdningen..., vel- det meste!!! I tillegg bor det Bilhartzia i vannet- en snasen liten parasitt som fint kan finne på å bosette seg inni kroppen og legge egg... Uääääh!!! Jeg teller dager til jeg kan ta en test og begynne tablettkur- bare synd det er 3 måneder til! :)

1.juledag satte vi kursen videre mot Nkhotakota. – Det var på tide å pröve ut vårt nyinnkjöpte campingutstyr. – Bare så det er sagt- jeg er ingen campingfantast! Hadde noen fortalt meg at jeg skulle campe uti bushen i Afrika for noen måneder siden, så hadde jeg ledd rått! Men samtidig, jeg hadde jo aldri i mine villeste fantasier trodd at jeg skulle tilbringe flere måneder her nede i utgangspunktet, hadde ledd rått av det også...;)

Uansett- vi campet, hvilket var overraskende koselig faktisk! Men akkurat selve stedet var bånn i bötta, så etter to netter dro vi videre... Da hadde jeg greid å bli kanonsolbrent, blitt ”overfalt” av tiggere på den lokale matsjappa, sett en DIGER lizard rett utenfor teltet uten å få panikkanfall og overlevd å dusje og gå på do i tidenes mest skitne fellesdusj/ do. HA- noen som påstår at jeg er pysete?? ;)

Pengebeholdningen var i ferd med å ta slutt... Så da ble det plutselig en ekstra sving på 15 mil for å ta ut cash et sted som likte våre norske bankkort... Afrika er herlig,dere! Men Mzuzu var et fint sted det! Fikk sett mer av Malawi enn hva som var planen , så det var helt greit!

Etter en natt på Mzuzu lodge, reiste vi videre til Nkata Bay. Valgte campingsted helt på lykke og fromme, og kom til nok et kanonsted- Mayoka Village. Skikkelig backpacker- sted beliggende nede ved sjöen, med god mat og höy partyfaktor. Vi tok LITT av en kveld ( eller- jeg gjorde...:P), men ellers tok vi det stille og rolig... Tuslet ned til ”sentrum” av Nkata bay en dag også. Spiste på en lokal restaurant, to varme lunsjer med drikke for den nette sum av 25 kroner totalt... Der fikk jeg også se noe så eksotisk som en afrikaner med ”Posten”- T- shirt og en annen med ”Heia Norge”- T- shirt. Festlig! Etter tre netter i telt var vi lei... Jeg önsket meg dessuten sårt en ordentlig seng for nyttårskvelden, hvilket ikke var mulig på Mayoka.

Vi hadde plottet ut Chinteche Inn for nyttår, håpet heftig på et ledig rom. Men dèt fantes selvsagt ikke... Så det ble camping denne natten også, hvilket var greit altså! Men det var andre ting som ikke var like greit! – For å gjöre en lang historie skikkelig kort: Vi fikk ikke lov til å spise middag i restauranten på nyttår! Vi var to av 50 som IKKE var velkommen til middag!
Fordi vi ikke hadde BESTILT! Faderrullan- hadde vi fått beskjed om dette da vi sjekket inn, så hadde det värt greit! Arrrgh!! Kan tro jeg fyrte meg opp og ble forbannet!! Stakkars Peter- jeg var en FURIE!! Uansett- vi satt alene på en strandbar og spiste et måltid under middels, servert i to take away- bokser, som vi spiste med hendene. Happy nyttårsmiddag! ;) Men resten av kvelden ble bra... Vi satt på stranden ved et bål og så lyn som flerret over himmelen i det fjerne og talte båter som var ute på fiske. Veldig koselig... Men det var fort ferdig! Fem minutter over tolv var det tyst overalt! Baren var stengt og alle hadde gått og lagt seg... Ja, ja, godt nyttår! ;)

1.nyttårsdag reiste vi videre mot Lilongwe- denne natten SKULLE vi sove i en seng!! Tenkte å ta en shortcut gjennom Nkhotakota Nationalpark, som vi tenkte gikk litt fortere... Vel, vi kjörte avgårde. Etter 10 minutter kom vi til et skilt: ”In memory of... som ble spist av löver”... Vi flirte litt av det, tok bilde og dro videre... Ganske eplekjekke... Like fullt så eplekjekke var vi ikke en halvtime senere! Da hadde vi kjört oss fast i tidenes störste gjörmehull! Da gikk tankene brått til alle elefantene som kanskje var i området, og til lövene som kanskje var sultne på litt menneskekjött. Helnoia!! Men Peter fikk tilslutt loset oss ut av helvetet. Akkurat da övet jeg meg skikkelig mye med å lovprise höyere makter( Begynner å jobbe på Halleluja- sykehuset den 7. Januar)!!

Uansett, etter en omvei- vi ville kjöre på ORDENTLIG vei da vi var vel ute av Nasjonalparken- kom vi omsider fram til Lilongwe. Trötte og slitne etter en strabasiös dag... Vi spiste bare middag, deretter la vi oss rett og slett. Etter en god natts sövn, satte vi så snuten tilbake mot Blantyre. Home, sweet home!:)