tirsdag 29. januar 2008

Transport...

EN ting er jeg umatelig takknemlig for her nede... Og det er den luksusen ved a ha egen bil!! Riktignok kjorer ikke jeg Harry (bilen)- av tre enkle grunner: 1)- at man kjorer pa feil side av veien, 2) - man sitter pa FEIL side av bilen i tillegg, og ikke minst 3) trafikken er helt pa jordet... Easy- peasy- Peter kjorer...;)
Men alle har jo ikke denne muligheten til luksus... Sa de ma benytte seg av minibussene her, som omtrent er eneste muligheten for transport utenom egen bil... Idag matte jeg kjore minibuss....! Og bare for a understreke hvor jaevlig det er - som en brite sa til meg: "Those minibuses are coffins on wheels"!!!!! Og det er faktisk ikke veldig langt unna sannheten... Idag skulle jeg og Mike, en dude som har ansvaret for a lage i stand uteomradet pa sykehuset, reise til Limbe for a handle noe tommer og greier til lekeplassen. Jeg trodde fyren hadde bil, og han trodde det samme om meg... Vel, hvordan loser vi dette?? Jo, vi tar MINIBUSS til Limbe... Herregud!!!! Skrekkhistoriene er mange, og den verste er at de fleste amputasjonene som blir foretatt pa sentralsykehuset i Blantyre er pga bilulykker- les: minibusser!!! At jeg fikk litt noia er bare en underdrivelse... Vel, inn i minibussen, en ratten Toyota Hiace. Vi satt ikke "mer"enn 16 pa vei til Limbe. Det er nemlig om og gjore a trykke inn flest mulig mennesker, for jo flere mennesker, jo mere penger... Rekorden vi har hort er 26 pers i en Hiace!! Vel, jeg overlevde turen bort. Tuslet til trelasten med Mike, bestilte noe greier, tuslet gjennom HELE Limbe tilbake igjen. Ganske spesielt, for der finnes det ikke en musungu (hvit) i mils omkrets! Vel, tilbake igjen satt vi 20 personer i nok en ratten Toyota Hiace. For a si det slik- jeg kom tilbake til Blantyre, og jeg var hoy pa naturlige endorfiner! Jeg overlevde!!!! Som Gibson, en kollega sa; "Det eneste du mangler na for a bli en fullblods malawier er a laere a koke nsima"! Akkurat nsimaen er ikke sa noye, poenget er at jeg ALDRI, ALDRI, ALDRI mer skal kjore offentlig transport i Malawi!!

søndag 27. januar 2008

Bilder fra jul og nytt ar

Kolla in hunken i solhatten...




















Gjormen vi satte oss fast i... da vi akkurat hadde sett skiltet...

Bilder

Bilder fra Cape Town!!!



















Meg og min kjaere!!!

torsdag 24. januar 2008

Arkitekt Strom

För helgen skjedde det noe som jeg synes er litt stas. Direktören på sykehuset passet meg opp etter lunsj på fredag, og ba om et lite möte med meg. Jeg tenkte "javel, ok... Hva har jeg gjort galt nå?" Men- jeg hadde ikke gjort noe galt fant jeg ut... Direktören ytret derimot et önske om at jeg skulle komme med tanker og ideer for hvordan utvikle utelekeområdet for barneavdelingen! Likeså- om jeg hadde noen tanker og ideer for den nye sykehusflöyen som skal bygges ilöpet av året? O`fryd!! Jeg synes jo det var et kanonoppdrag fra selveste sjefen. Så jeg gikk igang med hjertens lyst. Tegnet og forklarte på noen ark som jeg leverte til mr. Palmer på ettermiddagen. Status: Möte på mandag om videre utarbeidelse av uteområdet. Og skissen over lekerommet i den nye sykehusflöyen skal overleveres arkitekten... Ganske morsomt! Så gjenstår det å se om forslagene mine blir tatt til fölge da! Uansett- kult å bli spurt til råds! Kanskje jeg skal vurdere karriereskifte?? Fra förskolelärer til å bli "lekeplassarkitekt"?? ;)

Flytte?!?, mat og bordskikk...

Tror jeg skal flytte til Sör- Afrika jeg! Synes det var en ganske OK by egentlig!! Varmt, men ikke FOR varmt, masse serverdigheter, mulighet til å betale med kort overalt( - noe som overhodet ikke går an i Malawi...:P) billig mat og god vin... Og ganske greie priser på leiligheter- enn så lenge. Peter og jeg funderte på om vi ikke skulle kjöpe et lite krypinn i sentrum av Cape Town...?! - En leilighet med to soverom, to bad, to garasjeplasser, tilgang til basseng, trimrom og takterrasse. - Til den nette sum av 1, 35 millioner ZAR ( ligger litt under den norske kronen)... Hm, ganske fristende. Men jeg får vel ha som mitt förste mål og få en litt större leilighet hjemme i Oslo först kanskje...;)
Hadde superfine dager, fullspekket med opplevelser. Vi har värt en tur til Kapp- det gode håp, til Cape Point, vi har värt på strutsefarm, hilst på seler, sett bavianer og pingviner, värt på Table Mountain, shoppet, vandret langs fantastiske strender med kritthvit sand, og nesten frosset på oss koldbrann ved förste forsök på å stikke tåa i Atlanterhavet... Vannet SER fantastisk innbydende ut med dèt knallblä vannet... Men temperaturer som svinger mellom 11 og 14 grader tiltaler vel ingen andre enn de som er tilhengere av isbading. Skjönte brått at Sydpolen var neste stopp etter Cape Point!:P
Har ellers spist struts( smakte som biff...) og smakt på kudu(antilope) i Sör- Afrika. Ganske bra... - Men det skal sies at jeg ilöpet av mine nå seks uker i utlendighet har smakt på eller spist flere ting "jeg ikke liker" enn jeg har gjort i hele livet mitt hittil! Jeg har IKKE värt så töff at jeg har smakt ngombi( RÅ flue!!!! De med vinger, vet dere...:P), slik Peter har. Men jeg har jaggu spist mye annet!! Mais, nsima(maisgröt), paps( mer maisgreier), lök, fritert lök, yoghurt, tomater (de små er faktisk helt OK), paprika, gåselever, fisk, fisk, fisk, hamburger, calamari... OK, for NORMALE mennesker er dette helt "vanlige" ingredienser i det daglige. Men ikke for Ström! Dette er ting jeg har blånektet å smake på og ihvertfall ikke spise!! Men utrolig hvor godt jeg har av å komme ned hit, og faktisk få innprentet i hodet at
man kaster ikke mat!! "Tenk på de fattige barna i Afrika- truslene" vi alle har hört gjennom oppveksten når vi ikke spiste opp maten vår- den ringler i örene hver eneste dag, til hvert måltid. - En av de förste dagene her i Blantyre kastet jeg, slik jeg alltid gjör hjemme, skalken på brödet. Dagen etter kom hushjelpen vår, Annie, og sa:" Madam, du må ikke kaste skalkene. Det er jo mat!!" UPS!!! – Jammen bra jeg bor sammen med en matglad mann! Da slipper jeg litt lettere unna den dårlige samvittigheten da han, stort sett, spiser opp restene mine...;)
Forresten- jeg trodde at et opphold i Afrika skulle bidra til at jeg skulle ligne bittelitt på de allerede nevnte fattige- barna- i- Afrika når jeg kommer hjem, altså noen kilo lettere... Det begynte ganske bra... Men herlighet- ting endrer seg fort! Slik som matvanene er her nede, med varm lunsj, gode middager, et par restaurantbesök i uken ( kan faktisk väre billigere å spise ute enn å lage middag hjemme...) så kommer jeg til å rulle ut av flyet når jeg kommer hjem om noen måneder! ;)
Må forresten nevne at her er det HELT normalt å gi fra seg en saftig rap etter at måltidet er ferdig fortärt... Alt fra eldre kvinner til folk höyt på strå, raper som noen bryggesjauere når magen er mett!! Men èn ting kan taes med knusende ro... Denne neandertalerskikken er ikke spesielt aktuelt å adoptere for fröken Ström...
Bon apetit!

tirsdag 15. januar 2008

Solen tar ikke noe saerlig idag, skjonner du...!

Andre dagen i Cape Town, det var fantastisk vaer, skyfri himmel, vi satt pa taket pa en sightseeingbuss og sa kom denne kommentaren fra Peter... Eh, en ting kan jeg si... Solen tok den... Kraftig!! Sa ut som en hummer da jeg kom tilbake pa hotellet! Lekkert!! ;)
Cape Town er helt fantastisk! NESTEN som a komme hjem, bare at det er mye varmere og billigere her... Har det kanon, og vil strengt tatt ikke reise tilbake til Malawi imorgen... Men ferien er slutt og Halleluja- sykehuset kaller! ;) Har lekt superturister. Har fatt med oss severdighetsloypen som alle turister bor/ skal igjennom. Eneste viktige vi ikke har fatt med oss er Robben Island, som faktisk var fullbooket en stund framover!! Men, men, skal definitivt tilbake hit en gang til i lopet av livet, sa far ta det da...

torsdag 10. januar 2008

Bonn, parasitter og Cape town...

Ja, ja... Har jobbet tre dager pa Cure Hospital na- og jeg har allerede rukket a bli bedt for... Var litt smaklein igar, hvilket passet rimelig darlig da jeg var den eneste tilstede pa barneavdelingen, samt at vi skulle reise idag. Da jeg sa at jeg var i litt darlig form, spurte pastoren om han skulle be for meg. Og hva svarer man , da egentlig...??? Man ma jo si ja! Sa da var det halleluja, lord, ta vare pa Benedicte og sa videre... Det var en opplevelse...;)
Ellers vet jeg na hvorfor klaerne vare ma strykes etter vask... - Nemlig for a drepe noen parasitter som graver seg inn i kroppen og blir til larver... De har vi stiftet bekjentskap med na...:|
Er for oyeblikket i Cape town- Sor- Afrika, blir til onsdag!! Her er godt og varmt og sooool ( i Malawi regner det endel...) !!! See you!!

mandag 7. januar 2008

Himmel & Helvete

Da var juleferien over... Og hvilken opplevelse det har värt!!

Lördag 22. Desember var avreisedagen. Vi skulle reise rundt 12 var planen, men det ble ikke helt slik vi hadde tenkt. Peter matet Harry ( bilen) med kjöleväske istedenfor olje för vi skulle dra. Skikkelig krise! Så da ble det hastebesök på et verksted for filter- og oljeskift för vi kunne reise avgårde. Jeg synes det hele var ganske festlig, dèt syntes ikke Peter...;)

Etter en noe strabasiös reise, gjennom floder og kjöring på hysterisk dårlige veier, kom vi endelig fram til Cape Maclear ved Malawisjöen. Lodgen vi bodde på, lå helt nede ved stranden, så vi var bra fornöyde! Vi fölte et öyeblikk at vi hadde komme fram til paradis... Det varte helt til vi opplevde fluehelvetet. – Det å spise var en heldagsjobb alene, på grunn av de tusenmillionene med fluer som virret rundt oss hele tiden. Det så ut som om vi hadde spasmer der vi satt og veivet med armene og slo om oss kontinuerlig. Ble ikke bedre da vi, på julaften skulle ut på heldagsbåttur inkludert lunsj... Vi satte oss i båten, Peter beveget seg framover – og der var det en sky, gitt! Av fluer! Som tydeligvis storkoste seg på den fisken VI skulle spise etterpå! Ble litt småkvalm og sa til Peter at: ”Jeg skal hvertfall ikke spise den fisken der!” Men- jeg gjorde utrolig nok det- og det smakte helt ok... Om det var alle flueeggene som satte en spiss på smaken vet vel bare kokken sjöl...;) Snorklet i Malawisjöen blant akvariefisk og så flodhester, mens dere der hjemme forberedte til julefest... Ganske rart- og veldig vemodig...

Apropos Malawisjöen- her nytter det ikke å väre fisefin altså... For i Malawisjöen gjöres ALT! Seriöst! Vi så folk ( eller opplevde selv) som hadde full kroppsvask, pusset tenner, vasket opp, vasket klär, hentet vann til husholdningen..., vel- det meste!!! I tillegg bor det Bilhartzia i vannet- en snasen liten parasitt som fint kan finne på å bosette seg inni kroppen og legge egg... Uääääh!!! Jeg teller dager til jeg kan ta en test og begynne tablettkur- bare synd det er 3 måneder til! :)

1.juledag satte vi kursen videre mot Nkhotakota. – Det var på tide å pröve ut vårt nyinnkjöpte campingutstyr. – Bare så det er sagt- jeg er ingen campingfantast! Hadde noen fortalt meg at jeg skulle campe uti bushen i Afrika for noen måneder siden, så hadde jeg ledd rått! Men samtidig, jeg hadde jo aldri i mine villeste fantasier trodd at jeg skulle tilbringe flere måneder her nede i utgangspunktet, hadde ledd rått av det også...;)

Uansett- vi campet, hvilket var overraskende koselig faktisk! Men akkurat selve stedet var bånn i bötta, så etter to netter dro vi videre... Da hadde jeg greid å bli kanonsolbrent, blitt ”overfalt” av tiggere på den lokale matsjappa, sett en DIGER lizard rett utenfor teltet uten å få panikkanfall og overlevd å dusje og gå på do i tidenes mest skitne fellesdusj/ do. HA- noen som påstår at jeg er pysete?? ;)

Pengebeholdningen var i ferd med å ta slutt... Så da ble det plutselig en ekstra sving på 15 mil for å ta ut cash et sted som likte våre norske bankkort... Afrika er herlig,dere! Men Mzuzu var et fint sted det! Fikk sett mer av Malawi enn hva som var planen , så det var helt greit!

Etter en natt på Mzuzu lodge, reiste vi videre til Nkata Bay. Valgte campingsted helt på lykke og fromme, og kom til nok et kanonsted- Mayoka Village. Skikkelig backpacker- sted beliggende nede ved sjöen, med god mat og höy partyfaktor. Vi tok LITT av en kveld ( eller- jeg gjorde...:P), men ellers tok vi det stille og rolig... Tuslet ned til ”sentrum” av Nkata bay en dag også. Spiste på en lokal restaurant, to varme lunsjer med drikke for den nette sum av 25 kroner totalt... Der fikk jeg også se noe så eksotisk som en afrikaner med ”Posten”- T- shirt og en annen med ”Heia Norge”- T- shirt. Festlig! Etter tre netter i telt var vi lei... Jeg önsket meg dessuten sårt en ordentlig seng for nyttårskvelden, hvilket ikke var mulig på Mayoka.

Vi hadde plottet ut Chinteche Inn for nyttår, håpet heftig på et ledig rom. Men dèt fantes selvsagt ikke... Så det ble camping denne natten også, hvilket var greit altså! Men det var andre ting som ikke var like greit! – For å gjöre en lang historie skikkelig kort: Vi fikk ikke lov til å spise middag i restauranten på nyttår! Vi var to av 50 som IKKE var velkommen til middag!
Fordi vi ikke hadde BESTILT! Faderrullan- hadde vi fått beskjed om dette da vi sjekket inn, så hadde det värt greit! Arrrgh!! Kan tro jeg fyrte meg opp og ble forbannet!! Stakkars Peter- jeg var en FURIE!! Uansett- vi satt alene på en strandbar og spiste et måltid under middels, servert i to take away- bokser, som vi spiste med hendene. Happy nyttårsmiddag! ;) Men resten av kvelden ble bra... Vi satt på stranden ved et bål og så lyn som flerret over himmelen i det fjerne og talte båter som var ute på fiske. Veldig koselig... Men det var fort ferdig! Fem minutter over tolv var det tyst overalt! Baren var stengt og alle hadde gått og lagt seg... Ja, ja, godt nyttår! ;)

1.nyttårsdag reiste vi videre mot Lilongwe- denne natten SKULLE vi sove i en seng!! Tenkte å ta en shortcut gjennom Nkhotakota Nationalpark, som vi tenkte gikk litt fortere... Vel, vi kjörte avgårde. Etter 10 minutter kom vi til et skilt: ”In memory of... som ble spist av löver”... Vi flirte litt av det, tok bilde og dro videre... Ganske eplekjekke... Like fullt så eplekjekke var vi ikke en halvtime senere! Da hadde vi kjört oss fast i tidenes störste gjörmehull! Da gikk tankene brått til alle elefantene som kanskje var i området, og til lövene som kanskje var sultne på litt menneskekjött. Helnoia!! Men Peter fikk tilslutt loset oss ut av helvetet. Akkurat da övet jeg meg skikkelig mye med å lovprise höyere makter( Begynner å jobbe på Halleluja- sykehuset den 7. Januar)!!

Uansett, etter en omvei- vi ville kjöre på ORDENTLIG vei da vi var vel ute av Nasjonalparken- kom vi omsider fram til Lilongwe. Trötte og slitne etter en strabasiös dag... Vi spiste bare middag, deretter la vi oss rett og slett. Etter en god natts sövn, satte vi så snuten tilbake mot Blantyre. Home, sweet home!:)